Fellestrening i lydighet, tussete eldre menn, og farer på tur

Nå har vi vært på to fellestreninger i lydighet med Retrieverklubben, og det er kjempegøy. Det heter seg liksom at det ikke vil være noen instruksjon der, og det er opp til hver enkelt å få en vellykket trening, men hittil har vi vært så få at vi har gjort alt i fellesskap, nesten som på et kurs. Det er vel julestria som gjør at det er få som møter opp. Men det er morsomt, jeg har følt at en del av kontakten mellom meg og Sassy har blitt litt svekket den siste tiden, men at det nå er på tur tilbake. Og etter jul blir det et ordentlig kurs på oss, helt klart.

Torsdags ettermiddag var vi en tur i byen i forbindelse med Obama-besøket. Ikke for å se Obama, men som miljøtrening for Sassy. Masse folk og fakkeltog og greier, og hun var kjempeflink. Vi stod rett ved fakkeltoget og drev kontakttrening, men bare 5 minutter eller så, for toget gikk så tett at folk nesten tråkket på Sassy eller holdte på å brenne håret mitt... Deretter gikk vi rundt blant alle menneskene og politifolkene en stund, før vi dro hjem.
Men det jeg synes er fascinerende er hvordan godt voksne og eldre menn reagerer på den lille frøkna. Når vi blir utsatt for et plutselig utfall av en forbipasserende, er det i størstedelen av tilfellene en eldre mann som hilser på Sassy. I forbifarten, uten at jeg forventer noe sånt, så bøyer de seg plutselig bare ned, og begynner å snakke til og klappe på eller leke med Sassy. Jeg vet ikke om den lille lekne pelsdotten minner dem om alt de har gått glipp av med sine egne barn, eller hva, men det vekker tydeligvis noe i dem. Det er selvfølgelig hyggelig at de er så begeistra for henne, men det hadde vært greit om de hadde snakket til meg først. Den eneste gangen jeg har blitt virkelig sur, var da jeg holdte Sassy i armene mine i rulletrappa ned på Stortinget T-banestasjon, og en mann bak meg begynte å lage plystrelignende lyder til Sassy. Ikke helt det rette tidspunktet å gire opp hunden på, synes jeg. Da var det nesten at jeg spurte om han var dum i hodet...

I dag var vi på tur i marka, vi gikk en runde vi har gått mange ganger før, og Sassy pleier å få løpe løs masse. Det er kjempefint å se henne bykse opp og ned bratte skråninger akkurat som en fjellgeit, mens jeg går på stien og smiler av henne. På et tidspunkt ble hun litt gira, akkurat som om hun fikk ferten av noe, men jeg så ingenting, så jeg ignorerte magefølelsen, og slapp henne løs likevel. Og plutselig, over en bakketopp, kom det to mennesker til hest. Sassy er ikke vant til hester, men veldig nysgjerrig på dem, så jeg ropte på henne. Hun var for langt unna meg til å bry seg, og løp i stedet mot hestene. Da kjente jeg panikken bre seg, jeg så med en gang for meg at hun ble sparket ihjel eller noe, så jeg ropte som en gal og la på sprang andre veien. Og etter mye nøling fra hennes side, og noe som føltes som en evighet for meg, kom hun endelig. Hun løp forbi meg, hypergira, hoppet på to personer som i mellomtiden hadde tatt innpå oss bakfra, snudde, løp forbi meg, og mot hestene igjen. Men idet hun passerte meg tok jeg frem storstemmen, den virkelig virkelig strenge som jeg egentlig ikke visste at jeg hadde, og brølte igjen. Da kom hun forvirra løpende i armene på meg, og jeg kunne puste lettet ut. Resten av turen var hun i bånd!

Men heldigvis er ikke alle turer like spennende som det. Her om dagen skulle vi gå en tur rundt før Frysja før jeg skulle på jobb, da vi møtte en hyggelig ung mann og hans lekne boxer-tispe. Hundene kom godt overens, så vi slo følge rundt Frysja, og hundene fikk løpe løs nesten hele tiden, og herjet og hadde det helt fantastisk. Jeg er sikker på at hvis hunder kan tenke, tenkte Sassy "Beste turen EVER!"

Jula nærmer seg med stormskritt, og med det juleferie nordpå. Det blir fly nordover til Troms, til pappas familie og deres to katter, noen dager der, så hurtigrute i ett døgn til enda lengre nord, til Finnmark og mammas familie og deres hund, før vi tar fly sørover igjen. Så det blir mange nye erfaringer og opplevelser for lille Sassy. Jeg har vurdert å gi henne beroligende tabletter før flyturene, men etter å ha snakket med dyrepleieren Ida, har jeg bestemt meg for å holde meg til et DAP-halsbånd (beroligende feromoner). Det brukes visstnok to ulike typer tabletter, men ingen av de hørtes noe særlig ut. Med den ene kan du risikere at kroppen "sover", men at hodet er våkent, og det må da være mye mer traumatiserende enn selve flyturen. Tenk, skremt av flystøy o.l. OG ute av stand til å røre deg, uten å skjønne hvorfor! Og den andre typen sløver hele hunden, men enn om hun sovner i en unaturlig stilling, og sperrer luftveiene... Nei, da får jeg heller håpe på litt beroligende effekt av halsbåndet, og en lettere nervøs hund.
Og ett døgn på hurtigruta... Jeg får be om en oversikt over når vi er i havn, og hvor lenge vi ligger til kai hvert sted, for Sassys dobesøk må planlegges nøye, skjønner jeg. Men det er likevel mye mer praktisk enn hurtigbåt, drosje og fly på samme strekningen.

God jul!

Da ble det ikkeno Dogs4All på oss denne helga. I stedet ble det julebord på Stena Saga på meg, og besøk hos Nala for Sassy. Hun stortrives der, og synes det er kjempekult å henge i ørene på Nala heeele tida. Så nå er vi hjemme begge to, og er like slitne begge to, heldigvis.

Jeg har en stund savnet noen å trene sammen med, et fellesskap der man kan få litt input og utveksle erfaringer. Kurs er vel og bra, men det blir veldig intensivt i en kort periode, og etterpå er man overlatt til seg selv igjen, så jeg har vært på utkikk etter en annen mulighet, men i og med at jeg ikke har bil, har det vært vanskelig å finne noe som passet. Nå har jeg funnet ut at Retrieverklubben har fellestreninger i lydighet hver uke ikke så langt unna der jeg bor, og jeg har spurt pent om jeg kan melde meg inn og komme på treningene selv om Sassy ikke er en retriever, så nå blir det trening på oss, YAY!

Noen bilder av dronninga

Akkurat kommet hjem etter øyeundersøkelse og fjerning av ulveklør.

Sassy finner ofte "pinner" på tur...

Litt av hvert om ingenting

Her går dagene så fort at det er bare såvidt jeg klarer å henge med i svingene. Tenk at det er jul snart. Og tenk at det allerede er over 6 måneder siden Sassy kom hit! Livet har virkelig forandret seg. Nå dreier hverdagene seg om å gå på jobb, og skynde meg hjem til nurket etterpå, mens helgene er fine, da har vi maaange timer sammen. Selv om Sassys inntreden i mitt liv har innskrenket mitt sosiale liv noe, så er fordelene mange. Jeg får masse frisk luft, og har måttet snu om min b-menneske døgnrytme littegranne i det minste, for Sassy våkner jo tidlig selv om jeg har vært våken halve natta.
Og ikke minst gleden over den lille skapningen hver eneste dag. Verdens søteste smatting like før hun sovner, og den høye gjespen når hun står opp om morgenen, måten hun legger ørene inntil hodet og logrer med hele kroppen så hun ikke klarer å stå i ro når jeg kommer hjem fra jobb, og alle de andre småtingene.
Samtidig er også den dårlige samvittigheten konstant tilstede. Nå skal du være alene hjemme igjen, Nå er det lenge siden jeg har børstet deg/klipt klør/pusset tenner, Vi burde trent litt mer lydighet, osv...
Men som jeg ble "advart" om på forhånd, så blir det mye humor i hverdagen. Sånn som i høst da vi gikk rundt Frysja, og i vannkanten lå det tykt med løv, så det så nok ut som at det var fast grunn der. Sassy har enda ikke lært å svømme, hun bare vasser, men hun tok fart og hoppet utpå løvet. Jeg måtte kvele et lite rop idet hun forsvant under, og skynde meg å skryte masse da hun kom opp igjen og forskrekket plasket seg til land, og jeg gikk og lo for meg selv i minst et kvarter etterpå.
Eller når jeg plutselig finner en av lekene hennes oppå dvd-spilleren, eller hun har en flaske å leke med, og 5 ganger på like mange minutter triller den innunder sofaen så jeg må hente den frem til henne.
Nylig hadde vi besøk av fire venninner nordfra, og Sassy syntes det var kjempekult med en diger flokk i huset. Alle skulle sove på rommet mitt, vi var to i senga og tre på madrasser på gulvet, pluss én hund. På morgenen før vi menneskene våknet, var Sassy våken og tok runden blant alle jentene, jeg hørte bare den ene etter den andre hylte av en våt tunge i ansiktet eller at 18 kg Sassy landet oppå dem. Den neste natten sov jeg og Sassy på sofaen, så de andre skulle få sove ordentlig, tihi...
Som apporterende hund er noe av det morsomste Sassy vet ute på tur å finne noe å bære på. En pinne, eller noe søppel langsmed veien. Og hun er så stolt, med halen høyt hevet, og kjempelett i steget, og jeg sliter med å holde følge, for man får nemlig litt ekstra høyt tempo av å bære på noe. Sassy har lært seg å be om lov hvis det er noe hun vil undersøke nærmere som hun ikke når i båndet. Da snur hun seg og ser på meg, og kommer litt nærmere og ser på meg hvis hun fortsatt ikke får et "Værsågod". Som oftest får hun da lov, men ikke hver gang, og da er det også greit. Men den gangen en tidlig morgen, da hun insisterte på å gå litt bort fra stien, og dukket opp igjen med en tom ølboks, måtte jeg le. Hun er så økonomisk, den jenta.
Men nok "morslykke"-svada. Jeg skal prøve å oppdatere litt oftere fremover, nå er det så lenge siden at jeg vet ikke helt hvor jeg skal ta opp tråden, derav mye tankespinn istedet. I dag har vi vært innom Canis-banen i Frognerparken, der vi så på de agilityhindrene som stod ute. Det var begynt å mørkne, og det regnet, så det var ingen andre der, men Sassy fikk prøve seg på å gå opp og ned på hindrene. Vippehinderet var litt skummelt, men med litt oppmuntring og godbiter gikk det fint. Dit kommer vi til å dra flere ganger!

Gol, øyeinfeksjon, kylling, klipping, m.m.

Håj, nå er det lenge siden jeg har oppdatert her! Vi har vært på howavart-stevne på Gol, med Nala og eierne hennes. Det var en stor utfordring for den lille bolla, hun er ikke vant til å være rundt så mange hunder og mennesker, uten å få hilse på dem. Og dessuten er hun så på vakt overfor alt nå for tiden, det er så mye en liten valp må si fra om, som ikke er akseptabelt. Hun var superstressa den første dagen, lørdagen. Men roet seg litt etterhvert, og lå faktisk og sov under bordet på kvelden, da vi samlet oss for hyggelig grilling. Søndagen gikk det litt bedre, men da var det også mindre folk og dyr der, så... Og gjett at det var en liten frøken som var sliten da vi kom hjem. Hun sov hele søndags ettermiddag/kveld, og deler av mandagen.
Vi møtte Sassys søster Sushi på Gol, det var veldig morsomt. Hun var så fin med raseklippen!

Ellers er det tydelig at Sassy vokser og blir større. Nå når hun f.eks. opp på kjøkkenbenken for å hente seg menneskemat... Venninna mi var hjemme med henne, og hadde lagt litt grillet kylling på benken til avkjøling. Et stykke inn på benken, der trodde hun det lå trygt. Frem til hun kom inn på kjøkkenet etterpå, og fant Sassy og kyllingen på gulvet. Tipper det var en firbeint en som var fornøyd da ja. Det som ikke var så kult var at det var jo med bein og alt... Så Sassy fikk kokt ris med olje over til kvelds den dagen. Ris hører med til kylling, ikke sant?;-) Heldigvis gikk det bra med lillefrøkna, og nå vet vi det, hun når opp. Ikke mere ubevokta mat på benken i fremtiden.

Vi måtte likevel til veterinær noen dager etterpå. Sassy har øyeinfeksjon igjen. Denne gangen har vi fått andre øyedråper, og i tillegg beskjed om å fortsette med bare vanlig øyeskyllevann en tid etter at behandlingen er over. Gjerne to-tre måneder, sa veterinæren... Jaja. Bare øynene hennes blir bedre, så er det vel verdt det.

En annen ting veterinæren sa var at hun er trang i bittet, eller hva enn den korrekte betegnelsen er. De nedre hjørnetennene krasjer i tannkjøttet oppe, i stedet for å gå mellom tennene på utsiden. Så i verste fall må vi file dem ned, eller noe sånt. Foreløpig skal jeg bare følge med, at det ikke blir irritasjon og sår der. Det var ikke en hyggelig melding å få, men sånn er det bare.

Nå har jeg endelig tatt det store skrittet og klipt Sassy. Jeg begynte med å trimme ansiktspelsen, og hun så kjempevittig ut med det lille, nette fjeset, og den enorme, fluffy pelsen. Så et par dager etterpå tok jeg resten av hunden. Hun var kjempetålmodig, og veldig flink. Selvfølgelig litt urolig innimellom, men noe annet er ikke å vente, det tok jo tross alt litt tid. Hun ble kjempefin! Men også veldig rar, vi fniste av henne i to dager etterpå. En ribbet kylling... Men nå har jeg blitt vant til det, og hun er bare fin, jeg har fått en helt ny hund. Langbent, slank og smekker! Hele valpepreget er borte, hun ser så voksen ut. Og alle vi møter tror hun er en labradoodle... Vi skal møte noen lekekamerater i dag, tro om de kommer til å kjenne henne igjen, tihi.

Jeg har gruet meg til å nappe ørehår i lengre tid. Det var virkelig på tide, men det hørtes så vondt ut. Så til slutt motet jeg meg opp mens Sassy lå ved siden av meg på sofaen og koste, og tok tak i en liten tust. Og den løsnet jo så lett som bare det. Så nå er det ene øret fritt for hår, og det andre står for tur.

Sassy er forresten en ekte portugiser. Glad i rødvin! En kveld sølte jeg noen dråper fra kartongen og på gulvet idet jeg hadde i glasset mitt, og Sassy slikket det i seg. Litt senere satt venninna mi på gulvet og så på cd'er, med vinglasset ved siden av seg. Så hørte jeg plutselig et hyl, da var det en uvelkommen tunge oppi glasset. Hehe...

Nybadet, nyfønet og nybørstet.

Hm, er du sikker på at kartongen er helt tom?

Sassy og Sushi.

Nyklippet og smekker.

Lek

På besøk hos familie i Moss. Schäfern deres var veeeldig stor, og litt skummel i begynnelsen, men etterhvert var han kjempekul å leke med. Han fikk knapt nok fred stakkars, men han var veldig tålmodig, og fant seg i det meste.

Første møte med nye valpevenner i dag. Jeg etterlyste lekekamerater i nærheten via canis.no, og det var veldig morsomt. Sassy var ikke så interessert i to yngre boxer-valper, men en jevnaldrende engelsk springer spaniel-tispe likte hun veldig godt.

Og nå sover hun som en liten engel, utstrakt i all sin prakt på stuegulvet!

Sassy elsker bringebær!

Joda, jeg har vist Sassy blåbær, og fått henne til å spise dem rett fra lyngen ved å holde frem en liten kvast, og det er liksom helt greit, men bringebær er en helt annen sak. Her om dagen begynte Sassy å snuse så veldig rundt bringebærbusken i hagen, så jeg stod helt i ro og fulgte med på henne. Og joda, hun begynte å spise bærene, rett fra busken. Og jeg har aldri vist henne dem. Hun var veldig fokusert, snuste og spiste og snuste og spiste, og jeg stod og så på og prøvde å ikke le høyt. Så nå er hun innom bringebærbusken flere ganger om dagen, matvraket.
Ellers har Sassy knekt en tann. Den ene hjørnetannen oppe. Men det er en valpetann, og virker ikke som det gjør vondt, så veterinæren mente at vi bare skal la den være, og forhåpentligvis faller den ut før den blir et problem.

Diverse bilder:

Tenner

Tannfellinga er i gang! For 4 dager siden så jeg plutselig at Sassy manglet en fortann i underkjeven. Dagen etter lo jeg av henne hele dagen, for da manglet alle de fire fremre tennerne i underkjeven, pluss en i overkjeven. Hun så kjempevittig ut. Men jeg ble nesten litt skuffet over hvor fort de nye kom ut, dagen etter så hun nesten normal ut igjen. Jeg lurer på om hun har mistet noen jeg ikke har oppdaget engang. Jeg får følge litt nøyere med på munnen hennes fremover, og se at det ikke blir noen problemer.
For tannpine er ikke noe morsomt, det kan jeg skrive under på. Natt til lørdag fikk nemlig jeg akutte smerter, og dum som jeg er tok jeg smertestillende og håpet på at det skulle gå over. Neida, i dag, søndag, måtte jeg krype til korset og dra til tannlegevakta. Så nå har jeg fått antibiotika og "ordentlig" smertestillende, og begynner å føle meg bedre. Det setter nok Sassy også pris på. Pga. smerter og at jeg ikke har klart å spise noe, og dermed blitt veldig svak, har hun stakkars bare fått lufte seg i hagen for å gjøre fra seg, og jeg har vært fryktelig kjedelig å være sammen med. Men hun har vært kjempeflink, hun har nok skjønt at jeg ikke har vært i form, for hun har ligget og sovet eller lekt alene hele tiden, og nesten ikke mast i det hele tatt.
En annen ting er at Sassy har begynt å varsle nå, det er så mye som er skummelt som en liten valp må si fra om. Det er vel helt normalt, og jeg avleder henne som best jeg kan, men i går og i dag synes jeg hun har vært ekstra på vakt, og bjeffet for den minste ting. Jeg tror det også er fordi hun har skjønt at jeg ikke var helt på topp, så da måtte hun ta ansvar og passe på oss.
Men nå kjenner jeg at formen er stigende, så nå skal vi snart ta en liten kveldstur.
Og forresten, vekt: 11,4 kg.

Siste nytt

Så er vi hjemme igjen, jeg fra en kort tur nordpå, der jeg fikk "kjølt meg ned" litt og Sassy fra et opphold hos barnevakter. Sassy stortrivdes hos barnevaktene, der hun fikk lekt masse med Nala, howavart-tispa deres. Nala var kjempeflink med henne, og fant seg i det meste. Når hun ble lei prøvde hun å roe Sassy ned, ved å omtrent legge seg oppå henne. Hvis ikke det hjalp, la hun seg på rygg som for å si "ok, det er nok nå, jeg gir meg, jeg gidder ikke mer". Det hjalp ikke nødvendigvis det heller med en tøff, hyper valp, men all ære til Nala for innsatsen.
Sassy fant seg godt til rette der, bortsett fra en urolig og litt pipete første natt, men etter det var det greit. Litt action var det også... En morgen da Sassy og Nala var ute i hagen, forsvant nemlig Sassy plutselig. I og med at dette var kun et par dager etter at pomeranien Jenna ble kidnappet, og barnevaktene bor like i nærheten av der det skjedde, så ble de litt nervøse da de ikke fant henne. Matfar Petter hev seg på sykkel og lette i nabolaget, og ble mer og mer engstelig. Til slutt måtte de bare ringe politiet, da var det gått en halvtime. Da hadde politiet fått en telefon fra noen som hadde funnet en hund, og Petter fikk nummeret. Det viste seg at det var en av naboene som hadde gått forbi med sin hund, og Sassy har nok krøpet under porten og fulgt etter dem. Han visste ikke at Sassy var der "på ferie", så han skjønte ikke hvor hun kom fra. Jeg fikk ikke vite noe før alt var oppklart, da ringte Petter meg og sa "Bikkja di er ei flyfille!" I og med at alt var i orden måtte jeg bare le.
Etter nøye overveielse for og imot har jeg ikke klippet Sassy. Med det samme varmen slo over oss stresset jeg veldig med det, men jeg roet meg litt etterhvert. Alle hunder peser i varmen, og hun spiste og drakk greit, så jeg slo meg til ro med å holde henne i skyggen og begrense aktivitetsnivået på dagtid. Vi har i stedet gått ned til Frysja for en liten dukkert på morgenen/tidlig formiddag, og gått en liten tur om kvelden.
Svømmetreningen derimot går ikke så veldig bra. Vann er helt greit så lenge Sassy kan stå på bunnen, men lenger uti vil hun ikke. Hos barnevaktene svømte hun en gang, men det var et uhell, da det ble plutselig mye dypere. Hun var snar å snu, og plaske seg inn mot land. Men det kommer vel etterhvert, det får da være grenser for hvor tøff man skal være når man er bare 16 uker gammel.
Nå er godværet over i denne omgang, og temperaturen er litt mer levelig. Vi har akkurat gått en lengre tur, og fordi det regner møtte vi lite folk ute. Dermed fikk Sassy løpe litt løs, mens jeg fulgte stien foran og bak oss med falkeblikk etter tegn til andre turgåere/joggere/syklister. Det var faktisk en syklist som sa takk i forbifarten da jeg hanket inn hunden, det syntes jeg var hyggelig, jeg ville mer forventet den motsatte reaksjonen (hvorfor i H... har du bikkja løs?!?)
Det er bestandig like spennende å se hva dagens fangst blir når vi går tur. I dag kom vi hjem med en tom ølboks. Sassy er nemlig ekspert på å plukke opp ting hun finner i veikanten, og bære med seg hjem. Selv om jeg føler meg litt teit der jeg går, med bikkja og ølboksen hennes, synes jeg det er morsomt at hun er så glad i å bære, så jeg skryter av henne, og folk som passerer oss smiler av valpen som er så stolt og glad over en ølboks. I dag tok jeg tida, i og med at vi var et stykke hjemmefra da hun fant boksen, og joda, hun bar den helt til døra, i 8 1/2 minutt, kun avbrutt av en spennende katt etter ca 6 min, men hun var nøye med å plukke opp ølboksen igjen da vi gikk videre. Kanskje hun tenker på økonomien min i disse finanskrisetider...

VARMT!

Nå er det skikkelig varmt og deilig i byen, og de fleste er nok strålende fornøyde med det. Men det medfører også at jeg vurderer mer og mer seriøst å klippe Sassy. Hun peser sånn, stakkars, ser ut som hun sliter. Og jeg stresser med at hun må få i seg nok væske. Jeg er litt nervøs for å starte på et sånt klippeprosjekt, enn hvis jeg skamklipper hunden... Men nå skal det visstnok bli enda varmere i neste uke, så det spørs om ikke klippemaskinen må frem. I så fall skal jeg i hvertfall huske på å ta før- og etter-bilder, tihi...
I det siste har vi vært en del turer ved Frysja, der jeg har forsøkt å få Sassy til å bade. Etter et par ganger der jeg har lokket henne til å vasse litt lenger for hver gang, tok hun plutselig sine første svømmetak for to dager siden. Hun likte det ikke så veldig godt, og var snar på land igjen, men jeg var fornøyd. Og stolt av den lille snuppa. (Ja, jeg vet at det høres en smule patetisk ut, men hun er jo "babyen" min....).
I dag forsøkte vi igjen. Dessverre var det ikke like vellykket, hun ville absolutt ikke gå så langt uti, men det var mye mer folk og badende unger rundt enn sist, så jeg har tenkt å gjøre et nytt forsøk tidlig i morgen, forhåpentligvis uten så mye forstyrrelser.
Ellers har Sassy hatt øyekatarr, så vi holder fortsatt på med øyedrypping morgen og kveld. Det går greit, Sassy har skjønt at hvis hun finner seg i det får hun en godbit etter hvert drypp, men jeg gleder meg til kuren er over.
I neste uke skal Sassy til "barnevakt" i noen dager. Jeg skal nordover i begravelse, og Sassy er for stor til å ta med inn i flykabinen, så da er nok det beste at noen passer henne mens jeg er borte. Hun skal være hos et par hun kjenner fra før, og de har en hovawart-tispe, så hun får det nok fint. Kanskje det til og med er bare godt for henne å være borte fra meg en liten stund. Jeg kommer antagelig til å tenke mer på henne enn hun på meg.
Forresten, 8,8 kg i dag, 14 1/2 uke gammel.

Noen bilder

17.mai.

Puppyparty. En skeptisk Sassy blir sniffa på av en Rhodesian Ridgeback.

Puppyparty. Leo til venstre, Swix i midten og Sassy til høyre.

Jeg sverger, av og til glemmer hun at hun har strå o.l. i munnen.

Verdens fiiiineste pinne!

Pinsehelga. Vi sitter ute i sola, og Sassy er fryktelig trøtt og vil gå inn og legge seg, men ikke alene...

Tiden flyr

Døgnet har for få timer. Det merkes godt når man jobber fulltid, og har en liten valp å ta seg av som gjør at alt tar mye lenger tid enn det normalt gjør, og man skal på valpekurs, og trene hjemme, osv. Da blir det ikke til at man oppdaterer bloggen så ofte, tihi.

I slutten av mai var vi på "Puppy Party" i regi av Hundeakademiet. Det var en ettermiddag for alle med valper mellom 8 og 16 uker, i Sofienbergparken. Selvfølgelig var det regn og kaldt den dagen, men det kom likevel en god del valper og eiere, inkludert to av Sassys kullsøsken, og tilfeldigvis en annen Portisvalp, noen uker eldre. Sassy var litt forsiktig av seg først, men snart tumlet søsknene rundt og lekte med hverandre. Det var veldig moro, og som ny og uerfaren valpe-eier er det bestandig fint å få møte andre og utveksle erfaringer.

Pinsehelga hadde vi besøk av mammaen min, mannen hennes og lillebroren min. Det virket som at Sassy satte pris på å ha litt mer mennesker og mer liv i huset, selv om jeg og hun måtte sove på madrasser på stua, i stedet for på soverommet... Sassy hadde ikke vært i Oslo sentrum før, men det fikk hun oppleve nå, og det gikk veldig fint. Hun er blitt så tøff, og var ikke redd for noe, bortsett fra svingdørene på Oslo City, da måtte hun bæres. Og senere lå hun på gulvet på Bit kafé på Oslo City og sov, mens vi drakk kaffe. En ekte byhund!

Valpekurset hos Hund i Sentrum går veldig fint. I begynnelsen var Sassy mer interessert i å hilse på menneskene der enn de andre valpene, men nå herjer hun vilt med alle sammen, spesielt en riesenschnauzer-tispe som er litt mindre enn henne. Det er vel den som minner mest om kullsøsknene, og dermed var det den hun først ble trygg nok på til å leke med. Men Sassy er kjempeflink på innkalling, sitt og bli, og vi trener nå på å gå pent i bånd, og dekk.

Hund i Sentrum, hadde også skogsdag nylig, for alle nåværende og tidligere elever som ville være med, og der fikk vi en innføring i sporsøk, etterfulgt av grilling. Sassy stusset litt i begynnelsen av sporet, og begynte først å grave der den første pølsebiten lå, men det tok ikke lang tid før hun skjønte tegninga, og fant sporet. Det var artig, og noe vi kommer til å prøve ut i skogen og parker senere.

Nå har jeg begynt på jobb igjen, først en uke med kortere vakter, og nå full tid. Heldigvis har jeg en god venninne som har passet Sassy noen timer hver dag, for vi har jo selvfølgelig ikke fått trent henne så mye på å være hjemme alene som jeg planla da jeg gikk hjemme med henne hver dag. Det var så vanskelig å forlate henne når jeg ikke måtte... Men det virker som det nå går greit å være alene en stund, selv om hun selvfølgelig er svært glad når det kommer noen hjem.

Raptus-riene om kvelden er ikke så ille lenger, synes jeg, selv om de fortsatt merkes. Men hun er en morsom liten frøken iblant, som da hun tok en sko, jeg tok den fra henne og sa "Nei. Det er ingen av skoene det er lov å tygge på." Og hun tok resolutt en av de gamle, slitne joggeskoene mine, og løp fornøyd avgårde. Jeg måtte le, og gi henne rett. Ok, den der er det kanskje greit å tygge på...

Ellers har jeg lært meg noen triks i hverdagen for å unngå "krangling", som hvis vi går hjem fra butikken og Sassy angriper handleposen min. Hun får bære lommeboka mi i munnen, og da traver hun så stolt og fornøyd og eksemplarisk hjemover, mens jeg skryter av henne.

Bading har vi ikke prøvd så mye på ennå, men Sassy har vasset, og da ser hun kjempevittig ut, med de tynne våte bena, og stor fluffy kropp! Jeg gleder meg til hun vil bade ordentlig, tenk så pinlig hvis jeg har en vannhund som ikke liker vann...

Bekymringer

Håh, så mye det er å engste seg for som fersk hundeeier! For noen dager siden hadde Sassy litt mageproblemer. I hagen er det mye "festlig" gjemt under gresset (som etterlatenskaper fra nabolagets katter, o.l.) som Sassy har litt bedre forutsetninger for å finne enn jeg har. Og selv om jeg passer på, ser jeg ikke bortifra at hun har svelget noe før jeg har fått tatt det fra henne... Men til tross for diaré var allmenntilstanden god, så jeg prøvde å se det litt an, og ikke bli overhysterisk med en gang. Og joda, det gikk over. Men hun fikk en ormekur, for å roe matmors nerver.
Og i dag begynte Sassy plutselig å gå litt merkelig, og ble veldig opptatt av å vaske/bite på den ene poten. Jeg kjente engstelsen vokse med én gang... Kunne hun ha tråkket på noe skarpt og fått et kutt? Så jeg vasket, klipte og gransket poten nøye, men så ingenting. Hørte jeg dyrlege? Men neida, etterpå la Sassy seg til å sove, og da hun våknet var den dumme poten glemt. Ikke mer biting, og ganglaget var tilbake til den vanlige sjarmerende valpe-gangen. Og matmor puster lettet ut, frem til neste ting som dukker opp...
Men heldigvis er det ikke bare bekymringer. I forgårs tok vi trikken for første gang! Bare noen få minutter, men likevel! Trikken har kjørt forbi oss en del ganger tidligere, og i begynnelsen var det nok litt småskummelt, men nå går det greit. Såh, vi pakket ned leker og snop, og bega oss ut på eventyr. Sassy ble litt urolig innimellom av de høye lydene og bevegelsene, men jeg latet som ingenting, og med litt godbiter glemte hun det fort. Tror nok matmor var mer sliten enn Sassy da vi kom hjem. Men vi tar det gradvis og forsiktig, vi har god tid.
I går fikk vi besøk av husvertene Tove og Petter, og deres howavart-tispe Nala. Sassy lå og sov da de kom, så hun var litt skeptisk til Nala med det samme hun våknet. (Nala er jo diiiger i forhold) Men etterhvert ble Sassy litt mer komfortabel, og herjet med Petter og terget Nala. Det var kjempekult! Til slutt hadde det vært så gøy at Sassy sovnet, stakkars liten. Vi tar gjerne flere play-dater med Nala!
Og nå har vi klippet litt plen med den nye gressklipperen. Jeg sier vi, for Sassy har diltet etter meg, og antagelig lurt på hvorfor matmor fulgte etter den bråketingen der. Og jeg har hatt et halvt øye på klippingen, og fullt fokus på hvor den lille pelsdotten var, så ikke hun skulle bli tatt med i dragsuget. Men hun er i hvert fall ikke redd, og det er jo bra.
I morgen er det 17. mai, det blir nok en rolig dag for vår del. Lounging i hagen dersom været er bra, og joggebukse og 17.mai-sending på NRK dersom det regner. Jeg tror nok Oslo sentrum blir litt mye for en 9 uker gammel sjel. Vi får ta det igjen med 17.mai-frokost til neste år!

Håj, du er stor, altså!















Kan jeg få låne pinnen din, værsåsnill?















Verdens beste hodepute!

Det blir litt fotografering de første dagene...

I går hadde vi besøk av en hundevandt kompis, og han var imponert over hvor tillitsfull Sassy er, det var hyggelig. Nettene er rolige, med unntak av et par turer ut og tisse i løpet av natten, men jeg kjente jeg var temmelig trøtt da Sassy var lysvåken klokka seks i morges... Det eneste som plager meg litt er at det virker som vi har tatt et lite skritt tilbake ang. renslighet i dag. Det gikk så bra i går, men i dag har det vært noen flere uhell. Men det betyr vel bare at jeg må bli enda bedre på å tolke signalene.
Nå begynner rampejenta Sassy å komme litt mer frem. Å rappe sko og å rive i gardinene er kjempemorsomt!

Fine bolla mi!
















For en liten godklump.

Bortskjemt? Nei, ikke i det hele tatt...

Denne her er det visst greit at jeg tygger på

Bilder

Avskjed















Flytting er slitsomt, gitt...

Sassy utforsker hagen

Hva gjør du mamma?

Endelig hjemme

I går var endelig den store dagen her. Sommerfuglene begynte å røre seg i magen da jeg og to venner var underveis til Horten, men det ga seg helt da jeg fant Sassy i flokken. Hun var blitt så mye større og mye tyngre på bare én uke. Lille bolla mi! :)
Bilturen gikk veldig bra, en tisse-og bæsjepause helt i begynnelsen, ikkeno oppkast, og lite piping. Og så var vi hjemme. Sassy svinset rundt i huset og sjekket forholdene, mens hun pep litt og syntes litt synd i seg selv. Men når hun først roet seg litt har det vært lite piping, virker som det er mest når hun vil ut, faktisk.
Jeg hadde sett for meg mer arbeid; mer piping og masing, mer tissing inne, våkenetter, osv, men så langt har det gått ganske glatt. Et par små uhell inne har det selvfølgelig vært, når mamma har vært for sein eller for dum, men Sassy har funnet seg godt til rette, hun spiser og leker og sover, akkurat nå under sofaen (hun liker best trange plasser). Og det er virkelig sant som alle sier, valper sover myyye. I sted gikk Sassy plutselig gikk inn i buret sitt og la seg og sove, helt av seg selv, for første gang, og jeg ble så stolt over den lille snuppa... :)
Sassy har tilpasset seg fort, mamma Lea, Ingrid og Rune, barna deres og de andre hundene har gjort en kjempegod jobb med valpene. Men nå er Sassy på tur frem fra under sofaen, så vi må skynde oss ut og tisse!

Hei

Nå skal jeg kjøpe hund, og for første gang i mitt 30-årige liv skal jeg lage blogg.
Den utvalgte er en portugisisk vannhund tispe, og etter lang betenkningstid blir navnet Sassy. I dag har jeg vært og hilst på henne for første gang, hjemme hos Ingrid og Rune i Horten. Hun er verdens søteste (selvfølgelig), leken, nysgjerrig og tillitsfull. Og om en uke flytter hun hjem til meg i Oslo. Det blir spennende!
Ingrid og Rune var kjempehyggelige, og vi ble der mye lenger enn planlagt. Det var virkelig morsomt å se samspillet mellom valpene, og de voksne hundene deres. Alle tumlet rundt ute i sola, og stortrivdes.
Flere bilder kommer når Sassy er kommet til sitt nye hjem.