Da ble det ikkeno Dogs4All på oss denne helga. I stedet ble det julebord på Stena Saga på meg, og besøk hos Nala for Sassy. Hun stortrives der, og synes det er kjempekult å henge i ørene på Nala heeele tida. Så nå er vi hjemme begge to, og er like slitne begge to, heldigvis.

Jeg har en stund savnet noen å trene sammen med, et fellesskap der man kan få litt input og utveksle erfaringer. Kurs er vel og bra, men det blir veldig intensivt i en kort periode, og etterpå er man overlatt til seg selv igjen, så jeg har vært på utkikk etter en annen mulighet, men i og med at jeg ikke har bil, har det vært vanskelig å finne noe som passet. Nå har jeg funnet ut at Retrieverklubben har fellestreninger i lydighet hver uke ikke så langt unna der jeg bor, og jeg har spurt pent om jeg kan melde meg inn og komme på treningene selv om Sassy ikke er en retriever, så nå blir det trening på oss, YAY!

Noen bilder av dronninga

Akkurat kommet hjem etter øyeundersøkelse og fjerning av ulveklør.

Sassy finner ofte "pinner" på tur...

Litt av hvert om ingenting

Her går dagene så fort at det er bare såvidt jeg klarer å henge med i svingene. Tenk at det er jul snart. Og tenk at det allerede er over 6 måneder siden Sassy kom hit! Livet har virkelig forandret seg. Nå dreier hverdagene seg om å gå på jobb, og skynde meg hjem til nurket etterpå, mens helgene er fine, da har vi maaange timer sammen. Selv om Sassys inntreden i mitt liv har innskrenket mitt sosiale liv noe, så er fordelene mange. Jeg får masse frisk luft, og har måttet snu om min b-menneske døgnrytme littegranne i det minste, for Sassy våkner jo tidlig selv om jeg har vært våken halve natta.
Og ikke minst gleden over den lille skapningen hver eneste dag. Verdens søteste smatting like før hun sovner, og den høye gjespen når hun står opp om morgenen, måten hun legger ørene inntil hodet og logrer med hele kroppen så hun ikke klarer å stå i ro når jeg kommer hjem fra jobb, og alle de andre småtingene.
Samtidig er også den dårlige samvittigheten konstant tilstede. Nå skal du være alene hjemme igjen, Nå er det lenge siden jeg har børstet deg/klipt klør/pusset tenner, Vi burde trent litt mer lydighet, osv...
Men som jeg ble "advart" om på forhånd, så blir det mye humor i hverdagen. Sånn som i høst da vi gikk rundt Frysja, og i vannkanten lå det tykt med løv, så det så nok ut som at det var fast grunn der. Sassy har enda ikke lært å svømme, hun bare vasser, men hun tok fart og hoppet utpå løvet. Jeg måtte kvele et lite rop idet hun forsvant under, og skynde meg å skryte masse da hun kom opp igjen og forskrekket plasket seg til land, og jeg gikk og lo for meg selv i minst et kvarter etterpå.
Eller når jeg plutselig finner en av lekene hennes oppå dvd-spilleren, eller hun har en flaske å leke med, og 5 ganger på like mange minutter triller den innunder sofaen så jeg må hente den frem til henne.
Nylig hadde vi besøk av fire venninner nordfra, og Sassy syntes det var kjempekult med en diger flokk i huset. Alle skulle sove på rommet mitt, vi var to i senga og tre på madrasser på gulvet, pluss én hund. På morgenen før vi menneskene våknet, var Sassy våken og tok runden blant alle jentene, jeg hørte bare den ene etter den andre hylte av en våt tunge i ansiktet eller at 18 kg Sassy landet oppå dem. Den neste natten sov jeg og Sassy på sofaen, så de andre skulle få sove ordentlig, tihi...
Som apporterende hund er noe av det morsomste Sassy vet ute på tur å finne noe å bære på. En pinne, eller noe søppel langsmed veien. Og hun er så stolt, med halen høyt hevet, og kjempelett i steget, og jeg sliter med å holde følge, for man får nemlig litt ekstra høyt tempo av å bære på noe. Sassy har lært seg å be om lov hvis det er noe hun vil undersøke nærmere som hun ikke når i båndet. Da snur hun seg og ser på meg, og kommer litt nærmere og ser på meg hvis hun fortsatt ikke får et "Værsågod". Som oftest får hun da lov, men ikke hver gang, og da er det også greit. Men den gangen en tidlig morgen, da hun insisterte på å gå litt bort fra stien, og dukket opp igjen med en tom ølboks, måtte jeg le. Hun er så økonomisk, den jenta.
Men nok "morslykke"-svada. Jeg skal prøve å oppdatere litt oftere fremover, nå er det så lenge siden at jeg vet ikke helt hvor jeg skal ta opp tråden, derav mye tankespinn istedet. I dag har vi vært innom Canis-banen i Frognerparken, der vi så på de agilityhindrene som stod ute. Det var begynt å mørkne, og det regnet, så det var ingen andre der, men Sassy fikk prøve seg på å gå opp og ned på hindrene. Vippehinderet var litt skummelt, men med litt oppmuntring og godbiter gikk det fint. Dit kommer vi til å dra flere ganger!

Gol, øyeinfeksjon, kylling, klipping, m.m.

Håj, nå er det lenge siden jeg har oppdatert her! Vi har vært på howavart-stevne på Gol, med Nala og eierne hennes. Det var en stor utfordring for den lille bolla, hun er ikke vant til å være rundt så mange hunder og mennesker, uten å få hilse på dem. Og dessuten er hun så på vakt overfor alt nå for tiden, det er så mye en liten valp må si fra om, som ikke er akseptabelt. Hun var superstressa den første dagen, lørdagen. Men roet seg litt etterhvert, og lå faktisk og sov under bordet på kvelden, da vi samlet oss for hyggelig grilling. Søndagen gikk det litt bedre, men da var det også mindre folk og dyr der, så... Og gjett at det var en liten frøken som var sliten da vi kom hjem. Hun sov hele søndags ettermiddag/kveld, og deler av mandagen.
Vi møtte Sassys søster Sushi på Gol, det var veldig morsomt. Hun var så fin med raseklippen!

Ellers er det tydelig at Sassy vokser og blir større. Nå når hun f.eks. opp på kjøkkenbenken for å hente seg menneskemat... Venninna mi var hjemme med henne, og hadde lagt litt grillet kylling på benken til avkjøling. Et stykke inn på benken, der trodde hun det lå trygt. Frem til hun kom inn på kjøkkenet etterpå, og fant Sassy og kyllingen på gulvet. Tipper det var en firbeint en som var fornøyd da ja. Det som ikke var så kult var at det var jo med bein og alt... Så Sassy fikk kokt ris med olje over til kvelds den dagen. Ris hører med til kylling, ikke sant?;-) Heldigvis gikk det bra med lillefrøkna, og nå vet vi det, hun når opp. Ikke mere ubevokta mat på benken i fremtiden.

Vi måtte likevel til veterinær noen dager etterpå. Sassy har øyeinfeksjon igjen. Denne gangen har vi fått andre øyedråper, og i tillegg beskjed om å fortsette med bare vanlig øyeskyllevann en tid etter at behandlingen er over. Gjerne to-tre måneder, sa veterinæren... Jaja. Bare øynene hennes blir bedre, så er det vel verdt det.

En annen ting veterinæren sa var at hun er trang i bittet, eller hva enn den korrekte betegnelsen er. De nedre hjørnetennene krasjer i tannkjøttet oppe, i stedet for å gå mellom tennene på utsiden. Så i verste fall må vi file dem ned, eller noe sånt. Foreløpig skal jeg bare følge med, at det ikke blir irritasjon og sår der. Det var ikke en hyggelig melding å få, men sånn er det bare.

Nå har jeg endelig tatt det store skrittet og klipt Sassy. Jeg begynte med å trimme ansiktspelsen, og hun så kjempevittig ut med det lille, nette fjeset, og den enorme, fluffy pelsen. Så et par dager etterpå tok jeg resten av hunden. Hun var kjempetålmodig, og veldig flink. Selvfølgelig litt urolig innimellom, men noe annet er ikke å vente, det tok jo tross alt litt tid. Hun ble kjempefin! Men også veldig rar, vi fniste av henne i to dager etterpå. En ribbet kylling... Men nå har jeg blitt vant til det, og hun er bare fin, jeg har fått en helt ny hund. Langbent, slank og smekker! Hele valpepreget er borte, hun ser så voksen ut. Og alle vi møter tror hun er en labradoodle... Vi skal møte noen lekekamerater i dag, tro om de kommer til å kjenne henne igjen, tihi.

Jeg har gruet meg til å nappe ørehår i lengre tid. Det var virkelig på tide, men det hørtes så vondt ut. Så til slutt motet jeg meg opp mens Sassy lå ved siden av meg på sofaen og koste, og tok tak i en liten tust. Og den løsnet jo så lett som bare det. Så nå er det ene øret fritt for hår, og det andre står for tur.

Sassy er forresten en ekte portugiser. Glad i rødvin! En kveld sølte jeg noen dråper fra kartongen og på gulvet idet jeg hadde i glasset mitt, og Sassy slikket det i seg. Litt senere satt venninna mi på gulvet og så på cd'er, med vinglasset ved siden av seg. Så hørte jeg plutselig et hyl, da var det en uvelkommen tunge oppi glasset. Hehe...

Nybadet, nyfønet og nybørstet.

Hm, er du sikker på at kartongen er helt tom?

Sassy og Sushi.

Nyklippet og smekker.

Lek

På besøk hos familie i Moss. Schäfern deres var veeeldig stor, og litt skummel i begynnelsen, men etterhvert var han kjempekul å leke med. Han fikk knapt nok fred stakkars, men han var veldig tålmodig, og fant seg i det meste.

Første møte med nye valpevenner i dag. Jeg etterlyste lekekamerater i nærheten via canis.no, og det var veldig morsomt. Sassy var ikke så interessert i to yngre boxer-valper, men en jevnaldrende engelsk springer spaniel-tispe likte hun veldig godt.

Og nå sover hun som en liten engel, utstrakt i all sin prakt på stuegulvet!

Sassy elsker bringebær!

Joda, jeg har vist Sassy blåbær, og fått henne til å spise dem rett fra lyngen ved å holde frem en liten kvast, og det er liksom helt greit, men bringebær er en helt annen sak. Her om dagen begynte Sassy å snuse så veldig rundt bringebærbusken i hagen, så jeg stod helt i ro og fulgte med på henne. Og joda, hun begynte å spise bærene, rett fra busken. Og jeg har aldri vist henne dem. Hun var veldig fokusert, snuste og spiste og snuste og spiste, og jeg stod og så på og prøvde å ikke le høyt. Så nå er hun innom bringebærbusken flere ganger om dagen, matvraket.
Ellers har Sassy knekt en tann. Den ene hjørnetannen oppe. Men det er en valpetann, og virker ikke som det gjør vondt, så veterinæren mente at vi bare skal la den være, og forhåpentligvis faller den ut før den blir et problem.

Diverse bilder:

Tenner

Tannfellinga er i gang! For 4 dager siden så jeg plutselig at Sassy manglet en fortann i underkjeven. Dagen etter lo jeg av henne hele dagen, for da manglet alle de fire fremre tennerne i underkjeven, pluss en i overkjeven. Hun så kjempevittig ut. Men jeg ble nesten litt skuffet over hvor fort de nye kom ut, dagen etter så hun nesten normal ut igjen. Jeg lurer på om hun har mistet noen jeg ikke har oppdaget engang. Jeg får følge litt nøyere med på munnen hennes fremover, og se at det ikke blir noen problemer.
For tannpine er ikke noe morsomt, det kan jeg skrive under på. Natt til lørdag fikk nemlig jeg akutte smerter, og dum som jeg er tok jeg smertestillende og håpet på at det skulle gå over. Neida, i dag, søndag, måtte jeg krype til korset og dra til tannlegevakta. Så nå har jeg fått antibiotika og "ordentlig" smertestillende, og begynner å føle meg bedre. Det setter nok Sassy også pris på. Pga. smerter og at jeg ikke har klart å spise noe, og dermed blitt veldig svak, har hun stakkars bare fått lufte seg i hagen for å gjøre fra seg, og jeg har vært fryktelig kjedelig å være sammen med. Men hun har vært kjempeflink, hun har nok skjønt at jeg ikke har vært i form, for hun har ligget og sovet eller lekt alene hele tiden, og nesten ikke mast i det hele tatt.
En annen ting er at Sassy har begynt å varsle nå, det er så mye som er skummelt som en liten valp må si fra om. Det er vel helt normalt, og jeg avleder henne som best jeg kan, men i går og i dag synes jeg hun har vært ekstra på vakt, og bjeffet for den minste ting. Jeg tror det også er fordi hun har skjønt at jeg ikke var helt på topp, så da måtte hun ta ansvar og passe på oss.
Men nå kjenner jeg at formen er stigende, så nå skal vi snart ta en liten kveldstur.
Og forresten, vekt: 11,4 kg.

Siste nytt

Så er vi hjemme igjen, jeg fra en kort tur nordpå, der jeg fikk "kjølt meg ned" litt og Sassy fra et opphold hos barnevakter. Sassy stortrivdes hos barnevaktene, der hun fikk lekt masse med Nala, howavart-tispa deres. Nala var kjempeflink med henne, og fant seg i det meste. Når hun ble lei prøvde hun å roe Sassy ned, ved å omtrent legge seg oppå henne. Hvis ikke det hjalp, la hun seg på rygg som for å si "ok, det er nok nå, jeg gir meg, jeg gidder ikke mer". Det hjalp ikke nødvendigvis det heller med en tøff, hyper valp, men all ære til Nala for innsatsen.
Sassy fant seg godt til rette der, bortsett fra en urolig og litt pipete første natt, men etter det var det greit. Litt action var det også... En morgen da Sassy og Nala var ute i hagen, forsvant nemlig Sassy plutselig. I og med at dette var kun et par dager etter at pomeranien Jenna ble kidnappet, og barnevaktene bor like i nærheten av der det skjedde, så ble de litt nervøse da de ikke fant henne. Matfar Petter hev seg på sykkel og lette i nabolaget, og ble mer og mer engstelig. Til slutt måtte de bare ringe politiet, da var det gått en halvtime. Da hadde politiet fått en telefon fra noen som hadde funnet en hund, og Petter fikk nummeret. Det viste seg at det var en av naboene som hadde gått forbi med sin hund, og Sassy har nok krøpet under porten og fulgt etter dem. Han visste ikke at Sassy var der "på ferie", så han skjønte ikke hvor hun kom fra. Jeg fikk ikke vite noe før alt var oppklart, da ringte Petter meg og sa "Bikkja di er ei flyfille!" I og med at alt var i orden måtte jeg bare le.
Etter nøye overveielse for og imot har jeg ikke klippet Sassy. Med det samme varmen slo over oss stresset jeg veldig med det, men jeg roet meg litt etterhvert. Alle hunder peser i varmen, og hun spiste og drakk greit, så jeg slo meg til ro med å holde henne i skyggen og begrense aktivitetsnivået på dagtid. Vi har i stedet gått ned til Frysja for en liten dukkert på morgenen/tidlig formiddag, og gått en liten tur om kvelden.
Svømmetreningen derimot går ikke så veldig bra. Vann er helt greit så lenge Sassy kan stå på bunnen, men lenger uti vil hun ikke. Hos barnevaktene svømte hun en gang, men det var et uhell, da det ble plutselig mye dypere. Hun var snar å snu, og plaske seg inn mot land. Men det kommer vel etterhvert, det får da være grenser for hvor tøff man skal være når man er bare 16 uker gammel.
Nå er godværet over i denne omgang, og temperaturen er litt mer levelig. Vi har akkurat gått en lengre tur, og fordi det regner møtte vi lite folk ute. Dermed fikk Sassy løpe litt løs, mens jeg fulgte stien foran og bak oss med falkeblikk etter tegn til andre turgåere/joggere/syklister. Det var faktisk en syklist som sa takk i forbifarten da jeg hanket inn hunden, det syntes jeg var hyggelig, jeg ville mer forventet den motsatte reaksjonen (hvorfor i H... har du bikkja løs?!?)
Det er bestandig like spennende å se hva dagens fangst blir når vi går tur. I dag kom vi hjem med en tom ølboks. Sassy er nemlig ekspert på å plukke opp ting hun finner i veikanten, og bære med seg hjem. Selv om jeg føler meg litt teit der jeg går, med bikkja og ølboksen hennes, synes jeg det er morsomt at hun er så glad i å bære, så jeg skryter av henne, og folk som passerer oss smiler av valpen som er så stolt og glad over en ølboks. I dag tok jeg tida, i og med at vi var et stykke hjemmefra da hun fant boksen, og joda, hun bar den helt til døra, i 8 1/2 minutt, kun avbrutt av en spennende katt etter ca 6 min, men hun var nøye med å plukke opp ølboksen igjen da vi gikk videre. Kanskje hun tenker på økonomien min i disse finanskrisetider...