Nå er det skikkelig varmt og deilig i byen, og de fleste er nok strålende fornøyde med det. Men det medfører også at jeg vurderer mer og mer seriøst å klippe Sassy. Hun peser sånn, stakkars, ser ut som hun sliter. Og jeg stresser med at hun må få i seg nok væske. Jeg er litt nervøs for å starte på et sånt klippeprosjekt, enn hvis jeg skamklipper hunden... Men nå skal det visstnok bli enda varmere i neste uke, så det spørs om ikke klippemaskinen må frem. I så fall skal jeg i hvertfall huske på å ta før- og etter-bilder, tihi...
I det siste har vi vært en del turer ved Frysja, der jeg har forsøkt å få Sassy til å bade. Etter et par ganger der jeg har lokket henne til å vasse litt lenger for hver gang, tok hun plutselig sine første svømmetak for to dager siden. Hun likte det ikke så veldig godt, og var snar på land igjen, men jeg var fornøyd. Og stolt av den lille snuppa. (Ja, jeg vet at det høres en smule patetisk ut, men hun er jo "babyen" min....).
I dag forsøkte vi igjen. Dessverre var det ikke like vellykket, hun ville absolutt ikke gå så langt uti, men det var mye mer folk og badende unger rundt enn sist, så jeg har tenkt å gjøre et nytt forsøk tidlig i morgen, forhåpentligvis uten så mye forstyrrelser.
Ellers har Sassy hatt øyekatarr, så vi holder fortsatt på med øyedrypping morgen og kveld. Det går greit, Sassy har skjønt at hvis hun finner seg i det får hun en godbit etter hvert drypp, men jeg gleder meg til kuren er over.
I neste uke skal Sassy til "barnevakt" i noen dager. Jeg skal nordover i begravelse, og Sassy er for stor til å ta med inn i flykabinen, så da er nok det beste at noen passer henne mens jeg er borte. Hun skal være hos et par hun kjenner fra før, og de har en hovawart-tispe, så hun får det nok fint. Kanskje det til og med er bare godt for henne å være borte fra meg en liten stund. Jeg kommer antagelig til å tenke mer på henne enn hun på meg.
Forresten, 8,8 kg i dag, 14 1/2 uke gammel.
torsdag 25. juni 2009
søndag 14. juni 2009
Noen bilder
17.mai.
Puppyparty. En skeptisk Sassy blir sniffa på av en Rhodesian Ridgeback.
Puppyparty. Leo til venstre, Swix i midten og Sassy til høyre.
Jeg sverger, av og til glemmer hun at hun har strå o.l. i munnen.
Verdens fiiiineste pinne!
Pinsehelga. Vi sitter ute i sola, og Sassy er fryktelig trøtt og vil gå inn og legge seg, men ikke alene...
Tiden flyr
Døgnet har for få timer. Det merkes godt når man jobber fulltid, og har en liten valp å ta seg av som gjør at alt tar mye lenger tid enn det normalt gjør, og man skal på valpekurs, og trene hjemme, osv. Da blir det ikke til at man oppdaterer bloggen så ofte, tihi.
I slutten av mai var vi på "Puppy Party" i regi av Hundeakademiet. Det var en ettermiddag for alle med valper mellom 8 og 16 uker, i Sofienbergparken. Selvfølgelig var det regn og kaldt den dagen, men det kom likevel en god del valper og eiere, inkludert to av Sassys kullsøsken, og tilfeldigvis en annen Portisvalp, noen uker eldre. Sassy var litt forsiktig av seg først, men snart tumlet søsknene rundt og lekte med hverandre. Det var veldig moro, og som ny og uerfaren valpe-eier er det bestandig fint å få møte andre og utveksle erfaringer.
Pinsehelga hadde vi besøk av mammaen min, mannen hennes og lillebroren min. Det virket som at Sassy satte pris på å ha litt mer mennesker og mer liv i huset, selv om jeg og hun måtte sove på madrasser på stua, i stedet for på soverommet... Sassy hadde ikke vært i Oslo sentrum før, men det fikk hun oppleve nå, og det gikk veldig fint. Hun er blitt så tøff, og var ikke redd for noe, bortsett fra svingdørene på Oslo City, da måtte hun bæres. Og senere lå hun på gulvet på Bit kafé på Oslo City og sov, mens vi drakk kaffe. En ekte byhund!
Valpekurset hos Hund i Sentrum går veldig fint. I begynnelsen var Sassy mer interessert i å hilse på menneskene der enn de andre valpene, men nå herjer hun vilt med alle sammen, spesielt en riesenschnauzer-tispe som er litt mindre enn henne. Det er vel den som minner mest om kullsøsknene, og dermed var det den hun først ble trygg nok på til å leke med. Men Sassy er kjempeflink på innkalling, sitt og bli, og vi trener nå på å gå pent i bånd, og dekk.
Hund i Sentrum, hadde også skogsdag nylig, for alle nåværende og tidligere elever som ville være med, og der fikk vi en innføring i sporsøk, etterfulgt av grilling. Sassy stusset litt i begynnelsen av sporet, og begynte først å grave der den første pølsebiten lå, men det tok ikke lang tid før hun skjønte tegninga, og fant sporet. Det var artig, og noe vi kommer til å prøve ut i skogen og parker senere.
Nå har jeg begynt på jobb igjen, først en uke med kortere vakter, og nå full tid. Heldigvis har jeg en god venninne som har passet Sassy noen timer hver dag, for vi har jo selvfølgelig ikke fått trent henne så mye på å være hjemme alene som jeg planla da jeg gikk hjemme med henne hver dag. Det var så vanskelig å forlate henne når jeg ikke måtte... Men det virker som det nå går greit å være alene en stund, selv om hun selvfølgelig er svært glad når det kommer noen hjem.
Raptus-riene om kvelden er ikke så ille lenger, synes jeg, selv om de fortsatt merkes. Men hun er en morsom liten frøken iblant, som da hun tok en sko, jeg tok den fra henne og sa "Nei. Det er ingen av skoene det er lov å tygge på." Og hun tok resolutt en av de gamle, slitne joggeskoene mine, og løp fornøyd avgårde. Jeg måtte le, og gi henne rett. Ok, den der er det kanskje greit å tygge på...
Ellers har jeg lært meg noen triks i hverdagen for å unngå "krangling", som hvis vi går hjem fra butikken og Sassy angriper handleposen min. Hun får bære lommeboka mi i munnen, og da traver hun så stolt og fornøyd og eksemplarisk hjemover, mens jeg skryter av henne.
Bading har vi ikke prøvd så mye på ennå, men Sassy har vasset, og da ser hun kjempevittig ut, med de tynne våte bena, og stor fluffy kropp! Jeg gleder meg til hun vil bade ordentlig, tenk så pinlig hvis jeg har en vannhund som ikke liker vann...
I slutten av mai var vi på "Puppy Party" i regi av Hundeakademiet. Det var en ettermiddag for alle med valper mellom 8 og 16 uker, i Sofienbergparken. Selvfølgelig var det regn og kaldt den dagen, men det kom likevel en god del valper og eiere, inkludert to av Sassys kullsøsken, og tilfeldigvis en annen Portisvalp, noen uker eldre. Sassy var litt forsiktig av seg først, men snart tumlet søsknene rundt og lekte med hverandre. Det var veldig moro, og som ny og uerfaren valpe-eier er det bestandig fint å få møte andre og utveksle erfaringer.
Pinsehelga hadde vi besøk av mammaen min, mannen hennes og lillebroren min. Det virket som at Sassy satte pris på å ha litt mer mennesker og mer liv i huset, selv om jeg og hun måtte sove på madrasser på stua, i stedet for på soverommet... Sassy hadde ikke vært i Oslo sentrum før, men det fikk hun oppleve nå, og det gikk veldig fint. Hun er blitt så tøff, og var ikke redd for noe, bortsett fra svingdørene på Oslo City, da måtte hun bæres. Og senere lå hun på gulvet på Bit kafé på Oslo City og sov, mens vi drakk kaffe. En ekte byhund!
Valpekurset hos Hund i Sentrum går veldig fint. I begynnelsen var Sassy mer interessert i å hilse på menneskene der enn de andre valpene, men nå herjer hun vilt med alle sammen, spesielt en riesenschnauzer-tispe som er litt mindre enn henne. Det er vel den som minner mest om kullsøsknene, og dermed var det den hun først ble trygg nok på til å leke med. Men Sassy er kjempeflink på innkalling, sitt og bli, og vi trener nå på å gå pent i bånd, og dekk.
Hund i Sentrum, hadde også skogsdag nylig, for alle nåværende og tidligere elever som ville være med, og der fikk vi en innføring i sporsøk, etterfulgt av grilling. Sassy stusset litt i begynnelsen av sporet, og begynte først å grave der den første pølsebiten lå, men det tok ikke lang tid før hun skjønte tegninga, og fant sporet. Det var artig, og noe vi kommer til å prøve ut i skogen og parker senere.
Nå har jeg begynt på jobb igjen, først en uke med kortere vakter, og nå full tid. Heldigvis har jeg en god venninne som har passet Sassy noen timer hver dag, for vi har jo selvfølgelig ikke fått trent henne så mye på å være hjemme alene som jeg planla da jeg gikk hjemme med henne hver dag. Det var så vanskelig å forlate henne når jeg ikke måtte... Men det virker som det nå går greit å være alene en stund, selv om hun selvfølgelig er svært glad når det kommer noen hjem.
Raptus-riene om kvelden er ikke så ille lenger, synes jeg, selv om de fortsatt merkes. Men hun er en morsom liten frøken iblant, som da hun tok en sko, jeg tok den fra henne og sa "Nei. Det er ingen av skoene det er lov å tygge på." Og hun tok resolutt en av de gamle, slitne joggeskoene mine, og løp fornøyd avgårde. Jeg måtte le, og gi henne rett. Ok, den der er det kanskje greit å tygge på...
Ellers har jeg lært meg noen triks i hverdagen for å unngå "krangling", som hvis vi går hjem fra butikken og Sassy angriper handleposen min. Hun får bære lommeboka mi i munnen, og da traver hun så stolt og fornøyd og eksemplarisk hjemover, mens jeg skryter av henne.
Bading har vi ikke prøvd så mye på ennå, men Sassy har vasset, og da ser hun kjempevittig ut, med de tynne våte bena, og stor fluffy kropp! Jeg gleder meg til hun vil bade ordentlig, tenk så pinlig hvis jeg har en vannhund som ikke liker vann...
Abonner på:
Innlegg (Atom)