onsdag 16. juni 2010

Fight or flight?

Sassy er stort sett en happy-go-lucky liten frøken som kommer godt overens med alle, men av og til kan det bli tilløp til bråk... F. eks. så har vi blitt godt kjent med en leonberger-hann og wheaten terrier-tispe, som vi møter ofte for å leke med eller gå tur sammen. Disse to kjenner også en kastrert wheaten terrier-hanne, men han og Sassy har sjelden møttes. Antagelig er det grunnen til at det ble bråk for litt siden; begge føler at de er en del av flokken, men at den andre er ny, og de prøver å finne ut rangen seg imellom. Etter at han hadde sagt fra et par ganger om at Sassy skulle holde seg på behørig avstand, men hun fortsatte å provosere, så fløy de i tottene på hverandre... Dessverre klarte ikke eieren hans å ha nok is i magen til at de fikk funnet ut av ting, så vi gikk imellom og fikk stanset bråket, så neste gang de møtes blir det vel samme oppstyret på nytt. Jeg forstår eieren hans godt, forsåvidt. Det var mye lyd på dem begge, det hørtes stygt ut, men et lite sekund så det faktisk ut til å roe seg, før eieren hans nådde frem, og det brøt ut på nytt igjen. Neste gang vi møtes skal vi eierne være tøffere!
For noen dager siden møtte vi ei portis-tispe på 11 mnd. Eieren hennes kastet pinner uti vannet til henne, og selv om hundene kom godt overens og lekte fint sammen ellers, ble det selvfølgelig på et tidspunkt bråk om en pinne... Men selv om det hørtes stygt ut (mye lyd i disse porugiserne, gitt), så løste det seg av seg selv, og de lekt videre etterpå. Om enn noe nølende først...;-)
Men... I dag... Sassy har ikke blitt tøff nok til å svømme ennå, det er så skummelt når hun ikke når bunnen, så i dag tok jeg på meg badedrakten og gikk ned til Frysja, et vann rett ved her, for en svømmetime. Etterhvert fikk jeg henne til å "svømme" litt (plasket fortvilt med forlabbene, mens hun strakte bakbena ned mot bunnen), men hun var fortsatt utrygg, og ble litt stressa. Så plutselig fikk hun nok, og løp mot noen som satt i nærheten, med to hunder. Jeg løp etter, for hun nektet å høre, og så... Den ene hunden klikket, antagelig reagerte hun på at Sassy var så oppspilt og stressa, og etter et kort basketak lå Sassy på rygg og pep og pep, mens den andre stod over henne, med tennene i strupen på henne, og knurret og knurret, og så ikke ut til å ha noen planer om å slippe. Jeg avventet litt først, ville helst la det hele gå seg til uten at jeg blandet meg inn, men da jeg så dette kunne jeg ikke stå rolig og se på lengre. Sassy viste så tydelig at hun ga seg, uten at det hadde noen som helst effekt på den andre hunden, så jeg tok tak i bakbena på den andre, løftet dem opp, og fikk dratt henne unna. Et triks jeg helt tilfeldig har hørt av en venn en tid tilbake, og gjett om jeg er glad for det nå! Sassy løp unna, og kom til meg med en gang jeg ropte på henne, stakkars, og var selvfølgelig helt uskadet, men vi var nok lettere rystet, begge to. Men selvfølgelig, det var helt min feil, Sassy var løs, og for oppspilt til å høre da jeg ropte, så jeg sa selvfølgelig ingenting negativt til de andre hundeeierne, bare sa at det gikk bra og at det var min feil, og tok med meg Sassy tilbake til vannkanten der vi roet ned noen minutter før vi lekte litt mer i vannet, for at ikke den opplevelsen der skulle være det siste hun husket av seansen. Så nå har jeg opplevd det også. Og så håper jeg bare ikke det har noen ringvirkninger, med tanke på å møte andre hunder senere. Det virker heldigvis ikke sånn, ute på tur i kveld møtte vi en hund Sassy såvidt har hilst på tidligere, og hun oppførte seg akkurat som normalt!:-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar