Nala, æ æææælske dæ!

Siden Sassy var liten har det vært den samme familien som har passet henne hvis jeg har reist bort eller noe, så hun er veldig begeistret for deres tispe Nala. Dessverre bor de et stykke unna, så hundene ses ikke så ofte, men hver gang de møtes er Sassy overlykkelig.
I dag kom datteren i huset og kjæresten hennes på besøk med Nala. Vi gikk tur i marka, og Sassy storkoste seg, og skulle helst henge i ørene på Nala hele tiden. Hvilken lykke, Nalaen min er her hos meg! Da vi kom tilbake satt vi en liten stund ute i sola og slappet av før gjestene dro. Dvs. Sassy slappet ikke av, hun hoppet rundt og var så stresset av ren og skjær lykke. Frem til Nala dro... Hjelpe og trøste, jeg tror aldri jeg har sett en mer ulykkelig og fortvila hund før. Hun svinset rundt og pep og pep, og snuste på sporene av Nala og pep enda mere. Til slutt satte hun seg ned, og pep litt mer, frem til pipingen gikk over i et ul! Et skikkelig snuten i været, dypt, langtrukkent uuuuul, rett fra hjertet. Og mens jeg satt der og strevde med å la være å le, så gjorde hun det igjen! Piiiiv, piiiiiv, UUUUUL!
Jeg ble helt satt ut, jeg visste ikke at hun hadde det i seg, jeg har aldri hørt antydning til noe sånt fra henne før. Men jeg fant det best å korrigere en slik oppførsel, morsomt som det var, vil jeg ikke at hun skal begynne med å ule i tide og utide, så jeg sa strengt Nei, med litt dårlig samvittighet, jeg hadde jo sympati for henne også.
Da vi gikk inn spiste faktisk Sassy maten sin (jeg trodde egentlig hun var for stresset til å spise), og deppet en stund til, før hun la seg til å sove, stakkars liten. Men men, jeg vet i allefall at Sassy stortrives når hun får være hos Nala, og det er ikke så lenge til neste gang. Jeg skal bort i slutten av måneden, og da får Sassy henge i ørene på sin kjære Nala igjen!:-)