Bading, bursdag, naboer og aktivisering.

Da var årets første (ufrivillige) bad unnagjort!:-) Lørdagen gikk jeg og Sassy rundt Frysja, der isen har smeltet på en del av vannet. Sassy tasset rundt på isen og luktet på endespor og sånt, og gikk lenger og lenger ut mot det åpne vannet. Jeg stod og fulgte med, vel vitende om at hun ikke har lært å svømme ennå, og dermed ikke er så ivrig på å bade, men sa ingenting, og selvfølgelig, plutselig sprakk isen under henne, og hun plumpet uti. Jeg gjorde ikke noe vesen utav det, og hun var snar å komme seg opp på isete grunn igjen, men jeg lo inni meg... Det fristet nok ikke til gjentagelse, det må jo ha vært kaldt også, men Sassy fortsatte å snuse rundt på isen lenge etterpå, riktignok ikke så nært kanten, men dog, så det kan da ikke ha vært så veldig skummelt. Jeg er litt spent på hvordan det blir utover sommeren, nå har hun nylig oppdaget at det går an å rulle seg i sneen og synes det er kjempefestlig, så når hun finner ut at det er deilig å bade en varm sommerdag, kommer hun da til å rulle seg i alle søledammer til sommeren..?

1-årsdagen ble stort sett forbigått i stillhet, men Sassy blir så skjemt bort i det daglige, med kos og oppmerksomhet, og oksemuskler, grisehaler og diverse i ny og ne, så jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Naboens sønn på 7-8 år hadde selskap for deres hund da han ble 2 år, med kake og masse kompiser på besøk, men for meg som singel kvinne i trettiårene, så ville ikke det vært søtt og morsomt om jeg gjorde det, men heller litt trist og patetisk, hehe.

Apropos naboens hund Hugo, så er han og Sassy kjempebegeistret for hverandre, så selvfølgelig, nå når det er snø og gjerdene ikke er like høye som vanlig, så oppdaget han at det går an å hoppe over. Så nå er han visstnok over titt og ofte, også når jeg ikke er hjemme, hehe. Sassy har ikke vært over i deres hage ennå, men hun har hoppet over gjerdet ut på veien... Første gangen tror jeg det var fordi naboen gikk ut med hunden, for jeg hørte at det gikk i en dør, og Sassy ble helt gal, bykset rundt og bjeffet og bjeffet, akkurat som om at hun ropte på Hugo, før det kulminerte i at hun kravlet seg over gjerdet og svinset rundt på veien, helt forstyrret. Heldigvis bor vi i en rolig gate, men det er ikke så langt ned til trikken og mer trafikk, så jeg ønsker jo ikke at hun skal gjøre det til en vane. Hun kom seg over ved en annen anledning også, da oppdaget jeg det ikke før hun var borte, og jeg måtte ut på veien og hente henne. Etter det måtte hun være i bånd ute, og jeg fikk tatt henne på fersk gjerning neste gang hun hadde tenkt seg over. Jeg rykket i båndet og sa strengt Nei!, og hun så forvirret på meg. Vofforno? Kan jeg ikke gå over der? Hun har ikke prøvd seg flere ganger, men jeg gleder meg til snøen smelter, og gjerdene blir høyere igjen!

Ellers har vi så smått begynt å jogge. Jeg er egentlig temmelig lat og bedagelig av meg, så det var en del av tanken bak å kjøpe hund; å få en turkamerat som tvinger meg opp av sofaen og i aktivitet. Så nå som Sassy har passert ett år, og snøen er på tur å forsvinne, så har jeg motet meg opp til å begynne med det jeg har hatet i alle år. Og faktisk synes jeg at det er litt morsomt. Vi har bare vært på to små joggeturer hittil, men Sassy er kjempeflink, traver lett foran meg uten å dra i båndet og hopper ikke opp etter båndet, hun er bare helt eksemplarisk. Unntatt når vi nærmer oss enden av løypa vår, da napper hun meg litt i buksebenet, jeg vet ikke om det er fordi hun vil løpe lengre, eller hva, men hun gir seg med en gang jeg sier nei eller knurrer litt.

Vi er fortsatt på lydighetstrening med Retrieverklubben en gang i uka, og det er veldig kjekt. Sassy synes det er kjempemorsomt, og blir veldig ivrig når vi nærmer oss treningsområdet, men hun kan også bli litt frustrert når vi er der, fordi det blir en del venting. I hverdagen prøver jeg å sysselsette henne på ulike måter, for øyeblikket lærer hun rull rundt, hun lukker skapdører, skuffer og dører, sitter bamse, henter sokker til meg når jeg henger opp klær, og vi trener på plass, å gå vendinger, bli og sånt. I tillegg er det greit å ha flere mulige ruter å gå tur, jeg ser at hun kjeder seg hvis vi går samme løypa flere dager på rad. Så det å sysselsette henne holder også min hjerne aktiv!:-)