Sassy elsker bringebær!

Joda, jeg har vist Sassy blåbær, og fått henne til å spise dem rett fra lyngen ved å holde frem en liten kvast, og det er liksom helt greit, men bringebær er en helt annen sak. Her om dagen begynte Sassy å snuse så veldig rundt bringebærbusken i hagen, så jeg stod helt i ro og fulgte med på henne. Og joda, hun begynte å spise bærene, rett fra busken. Og jeg har aldri vist henne dem. Hun var veldig fokusert, snuste og spiste og snuste og spiste, og jeg stod og så på og prøvde å ikke le høyt. Så nå er hun innom bringebærbusken flere ganger om dagen, matvraket.
Ellers har Sassy knekt en tann. Den ene hjørnetannen oppe. Men det er en valpetann, og virker ikke som det gjør vondt, så veterinæren mente at vi bare skal la den være, og forhåpentligvis faller den ut før den blir et problem.

Diverse bilder:

Tenner

Tannfellinga er i gang! For 4 dager siden så jeg plutselig at Sassy manglet en fortann i underkjeven. Dagen etter lo jeg av henne hele dagen, for da manglet alle de fire fremre tennerne i underkjeven, pluss en i overkjeven. Hun så kjempevittig ut. Men jeg ble nesten litt skuffet over hvor fort de nye kom ut, dagen etter så hun nesten normal ut igjen. Jeg lurer på om hun har mistet noen jeg ikke har oppdaget engang. Jeg får følge litt nøyere med på munnen hennes fremover, og se at det ikke blir noen problemer.
For tannpine er ikke noe morsomt, det kan jeg skrive under på. Natt til lørdag fikk nemlig jeg akutte smerter, og dum som jeg er tok jeg smertestillende og håpet på at det skulle gå over. Neida, i dag, søndag, måtte jeg krype til korset og dra til tannlegevakta. Så nå har jeg fått antibiotika og "ordentlig" smertestillende, og begynner å føle meg bedre. Det setter nok Sassy også pris på. Pga. smerter og at jeg ikke har klart å spise noe, og dermed blitt veldig svak, har hun stakkars bare fått lufte seg i hagen for å gjøre fra seg, og jeg har vært fryktelig kjedelig å være sammen med. Men hun har vært kjempeflink, hun har nok skjønt at jeg ikke har vært i form, for hun har ligget og sovet eller lekt alene hele tiden, og nesten ikke mast i det hele tatt.
En annen ting er at Sassy har begynt å varsle nå, det er så mye som er skummelt som en liten valp må si fra om. Det er vel helt normalt, og jeg avleder henne som best jeg kan, men i går og i dag synes jeg hun har vært ekstra på vakt, og bjeffet for den minste ting. Jeg tror det også er fordi hun har skjønt at jeg ikke var helt på topp, så da måtte hun ta ansvar og passe på oss.
Men nå kjenner jeg at formen er stigende, så nå skal vi snart ta en liten kveldstur.
Og forresten, vekt: 11,4 kg.

Siste nytt

Så er vi hjemme igjen, jeg fra en kort tur nordpå, der jeg fikk "kjølt meg ned" litt og Sassy fra et opphold hos barnevakter. Sassy stortrivdes hos barnevaktene, der hun fikk lekt masse med Nala, howavart-tispa deres. Nala var kjempeflink med henne, og fant seg i det meste. Når hun ble lei prøvde hun å roe Sassy ned, ved å omtrent legge seg oppå henne. Hvis ikke det hjalp, la hun seg på rygg som for å si "ok, det er nok nå, jeg gir meg, jeg gidder ikke mer". Det hjalp ikke nødvendigvis det heller med en tøff, hyper valp, men all ære til Nala for innsatsen.
Sassy fant seg godt til rette der, bortsett fra en urolig og litt pipete første natt, men etter det var det greit. Litt action var det også... En morgen da Sassy og Nala var ute i hagen, forsvant nemlig Sassy plutselig. I og med at dette var kun et par dager etter at pomeranien Jenna ble kidnappet, og barnevaktene bor like i nærheten av der det skjedde, så ble de litt nervøse da de ikke fant henne. Matfar Petter hev seg på sykkel og lette i nabolaget, og ble mer og mer engstelig. Til slutt måtte de bare ringe politiet, da var det gått en halvtime. Da hadde politiet fått en telefon fra noen som hadde funnet en hund, og Petter fikk nummeret. Det viste seg at det var en av naboene som hadde gått forbi med sin hund, og Sassy har nok krøpet under porten og fulgt etter dem. Han visste ikke at Sassy var der "på ferie", så han skjønte ikke hvor hun kom fra. Jeg fikk ikke vite noe før alt var oppklart, da ringte Petter meg og sa "Bikkja di er ei flyfille!" I og med at alt var i orden måtte jeg bare le.
Etter nøye overveielse for og imot har jeg ikke klippet Sassy. Med det samme varmen slo over oss stresset jeg veldig med det, men jeg roet meg litt etterhvert. Alle hunder peser i varmen, og hun spiste og drakk greit, så jeg slo meg til ro med å holde henne i skyggen og begrense aktivitetsnivået på dagtid. Vi har i stedet gått ned til Frysja for en liten dukkert på morgenen/tidlig formiddag, og gått en liten tur om kvelden.
Svømmetreningen derimot går ikke så veldig bra. Vann er helt greit så lenge Sassy kan stå på bunnen, men lenger uti vil hun ikke. Hos barnevaktene svømte hun en gang, men det var et uhell, da det ble plutselig mye dypere. Hun var snar å snu, og plaske seg inn mot land. Men det kommer vel etterhvert, det får da være grenser for hvor tøff man skal være når man er bare 16 uker gammel.
Nå er godværet over i denne omgang, og temperaturen er litt mer levelig. Vi har akkurat gått en lengre tur, og fordi det regner møtte vi lite folk ute. Dermed fikk Sassy løpe litt løs, mens jeg fulgte stien foran og bak oss med falkeblikk etter tegn til andre turgåere/joggere/syklister. Det var faktisk en syklist som sa takk i forbifarten da jeg hanket inn hunden, det syntes jeg var hyggelig, jeg ville mer forventet den motsatte reaksjonen (hvorfor i H... har du bikkja løs?!?)
Det er bestandig like spennende å se hva dagens fangst blir når vi går tur. I dag kom vi hjem med en tom ølboks. Sassy er nemlig ekspert på å plukke opp ting hun finner i veikanten, og bære med seg hjem. Selv om jeg føler meg litt teit der jeg går, med bikkja og ølboksen hennes, synes jeg det er morsomt at hun er så glad i å bære, så jeg skryter av henne, og folk som passerer oss smiler av valpen som er så stolt og glad over en ølboks. I dag tok jeg tida, i og med at vi var et stykke hjemmefra da hun fant boksen, og joda, hun bar den helt til døra, i 8 1/2 minutt, kun avbrutt av en spennende katt etter ca 6 min, men hun var nøye med å plukke opp ølboksen igjen da vi gikk videre. Kanskje hun tenker på økonomien min i disse finanskrisetider...

VARMT!

Nå er det skikkelig varmt og deilig i byen, og de fleste er nok strålende fornøyde med det. Men det medfører også at jeg vurderer mer og mer seriøst å klippe Sassy. Hun peser sånn, stakkars, ser ut som hun sliter. Og jeg stresser med at hun må få i seg nok væske. Jeg er litt nervøs for å starte på et sånt klippeprosjekt, enn hvis jeg skamklipper hunden... Men nå skal det visstnok bli enda varmere i neste uke, så det spørs om ikke klippemaskinen må frem. I så fall skal jeg i hvertfall huske på å ta før- og etter-bilder, tihi...
I det siste har vi vært en del turer ved Frysja, der jeg har forsøkt å få Sassy til å bade. Etter et par ganger der jeg har lokket henne til å vasse litt lenger for hver gang, tok hun plutselig sine første svømmetak for to dager siden. Hun likte det ikke så veldig godt, og var snar på land igjen, men jeg var fornøyd. Og stolt av den lille snuppa. (Ja, jeg vet at det høres en smule patetisk ut, men hun er jo "babyen" min....).
I dag forsøkte vi igjen. Dessverre var det ikke like vellykket, hun ville absolutt ikke gå så langt uti, men det var mye mer folk og badende unger rundt enn sist, så jeg har tenkt å gjøre et nytt forsøk tidlig i morgen, forhåpentligvis uten så mye forstyrrelser.
Ellers har Sassy hatt øyekatarr, så vi holder fortsatt på med øyedrypping morgen og kveld. Det går greit, Sassy har skjønt at hvis hun finner seg i det får hun en godbit etter hvert drypp, men jeg gleder meg til kuren er over.
I neste uke skal Sassy til "barnevakt" i noen dager. Jeg skal nordover i begravelse, og Sassy er for stor til å ta med inn i flykabinen, så da er nok det beste at noen passer henne mens jeg er borte. Hun skal være hos et par hun kjenner fra før, og de har en hovawart-tispe, så hun får det nok fint. Kanskje det til og med er bare godt for henne å være borte fra meg en liten stund. Jeg kommer antagelig til å tenke mer på henne enn hun på meg.
Forresten, 8,8 kg i dag, 14 1/2 uke gammel.

Noen bilder

17.mai.

Puppyparty. En skeptisk Sassy blir sniffa på av en Rhodesian Ridgeback.

Puppyparty. Leo til venstre, Swix i midten og Sassy til høyre.

Jeg sverger, av og til glemmer hun at hun har strå o.l. i munnen.

Verdens fiiiineste pinne!

Pinsehelga. Vi sitter ute i sola, og Sassy er fryktelig trøtt og vil gå inn og legge seg, men ikke alene...

Tiden flyr

Døgnet har for få timer. Det merkes godt når man jobber fulltid, og har en liten valp å ta seg av som gjør at alt tar mye lenger tid enn det normalt gjør, og man skal på valpekurs, og trene hjemme, osv. Da blir det ikke til at man oppdaterer bloggen så ofte, tihi.

I slutten av mai var vi på "Puppy Party" i regi av Hundeakademiet. Det var en ettermiddag for alle med valper mellom 8 og 16 uker, i Sofienbergparken. Selvfølgelig var det regn og kaldt den dagen, men det kom likevel en god del valper og eiere, inkludert to av Sassys kullsøsken, og tilfeldigvis en annen Portisvalp, noen uker eldre. Sassy var litt forsiktig av seg først, men snart tumlet søsknene rundt og lekte med hverandre. Det var veldig moro, og som ny og uerfaren valpe-eier er det bestandig fint å få møte andre og utveksle erfaringer.

Pinsehelga hadde vi besøk av mammaen min, mannen hennes og lillebroren min. Det virket som at Sassy satte pris på å ha litt mer mennesker og mer liv i huset, selv om jeg og hun måtte sove på madrasser på stua, i stedet for på soverommet... Sassy hadde ikke vært i Oslo sentrum før, men det fikk hun oppleve nå, og det gikk veldig fint. Hun er blitt så tøff, og var ikke redd for noe, bortsett fra svingdørene på Oslo City, da måtte hun bæres. Og senere lå hun på gulvet på Bit kafé på Oslo City og sov, mens vi drakk kaffe. En ekte byhund!

Valpekurset hos Hund i Sentrum går veldig fint. I begynnelsen var Sassy mer interessert i å hilse på menneskene der enn de andre valpene, men nå herjer hun vilt med alle sammen, spesielt en riesenschnauzer-tispe som er litt mindre enn henne. Det er vel den som minner mest om kullsøsknene, og dermed var det den hun først ble trygg nok på til å leke med. Men Sassy er kjempeflink på innkalling, sitt og bli, og vi trener nå på å gå pent i bånd, og dekk.

Hund i Sentrum, hadde også skogsdag nylig, for alle nåværende og tidligere elever som ville være med, og der fikk vi en innføring i sporsøk, etterfulgt av grilling. Sassy stusset litt i begynnelsen av sporet, og begynte først å grave der den første pølsebiten lå, men det tok ikke lang tid før hun skjønte tegninga, og fant sporet. Det var artig, og noe vi kommer til å prøve ut i skogen og parker senere.

Nå har jeg begynt på jobb igjen, først en uke med kortere vakter, og nå full tid. Heldigvis har jeg en god venninne som har passet Sassy noen timer hver dag, for vi har jo selvfølgelig ikke fått trent henne så mye på å være hjemme alene som jeg planla da jeg gikk hjemme med henne hver dag. Det var så vanskelig å forlate henne når jeg ikke måtte... Men det virker som det nå går greit å være alene en stund, selv om hun selvfølgelig er svært glad når det kommer noen hjem.

Raptus-riene om kvelden er ikke så ille lenger, synes jeg, selv om de fortsatt merkes. Men hun er en morsom liten frøken iblant, som da hun tok en sko, jeg tok den fra henne og sa "Nei. Det er ingen av skoene det er lov å tygge på." Og hun tok resolutt en av de gamle, slitne joggeskoene mine, og løp fornøyd avgårde. Jeg måtte le, og gi henne rett. Ok, den der er det kanskje greit å tygge på...

Ellers har jeg lært meg noen triks i hverdagen for å unngå "krangling", som hvis vi går hjem fra butikken og Sassy angriper handleposen min. Hun får bære lommeboka mi i munnen, og da traver hun så stolt og fornøyd og eksemplarisk hjemover, mens jeg skryter av henne.

Bading har vi ikke prøvd så mye på ennå, men Sassy har vasset, og da ser hun kjempevittig ut, med de tynne våte bena, og stor fluffy kropp! Jeg gleder meg til hun vil bade ordentlig, tenk så pinlig hvis jeg har en vannhund som ikke liker vann...

Bekymringer

Håh, så mye det er å engste seg for som fersk hundeeier! For noen dager siden hadde Sassy litt mageproblemer. I hagen er det mye "festlig" gjemt under gresset (som etterlatenskaper fra nabolagets katter, o.l.) som Sassy har litt bedre forutsetninger for å finne enn jeg har. Og selv om jeg passer på, ser jeg ikke bortifra at hun har svelget noe før jeg har fått tatt det fra henne... Men til tross for diaré var allmenntilstanden god, så jeg prøvde å se det litt an, og ikke bli overhysterisk med en gang. Og joda, det gikk over. Men hun fikk en ormekur, for å roe matmors nerver.
Og i dag begynte Sassy plutselig å gå litt merkelig, og ble veldig opptatt av å vaske/bite på den ene poten. Jeg kjente engstelsen vokse med én gang... Kunne hun ha tråkket på noe skarpt og fått et kutt? Så jeg vasket, klipte og gransket poten nøye, men så ingenting. Hørte jeg dyrlege? Men neida, etterpå la Sassy seg til å sove, og da hun våknet var den dumme poten glemt. Ikke mer biting, og ganglaget var tilbake til den vanlige sjarmerende valpe-gangen. Og matmor puster lettet ut, frem til neste ting som dukker opp...
Men heldigvis er det ikke bare bekymringer. I forgårs tok vi trikken for første gang! Bare noen få minutter, men likevel! Trikken har kjørt forbi oss en del ganger tidligere, og i begynnelsen var det nok litt småskummelt, men nå går det greit. Såh, vi pakket ned leker og snop, og bega oss ut på eventyr. Sassy ble litt urolig innimellom av de høye lydene og bevegelsene, men jeg latet som ingenting, og med litt godbiter glemte hun det fort. Tror nok matmor var mer sliten enn Sassy da vi kom hjem. Men vi tar det gradvis og forsiktig, vi har god tid.
I går fikk vi besøk av husvertene Tove og Petter, og deres howavart-tispe Nala. Sassy lå og sov da de kom, så hun var litt skeptisk til Nala med det samme hun våknet. (Nala er jo diiiger i forhold) Men etterhvert ble Sassy litt mer komfortabel, og herjet med Petter og terget Nala. Det var kjempekult! Til slutt hadde det vært så gøy at Sassy sovnet, stakkars liten. Vi tar gjerne flere play-dater med Nala!
Og nå har vi klippet litt plen med den nye gressklipperen. Jeg sier vi, for Sassy har diltet etter meg, og antagelig lurt på hvorfor matmor fulgte etter den bråketingen der. Og jeg har hatt et halvt øye på klippingen, og fullt fokus på hvor den lille pelsdotten var, så ikke hun skulle bli tatt med i dragsuget. Men hun er i hvert fall ikke redd, og det er jo bra.
I morgen er det 17. mai, det blir nok en rolig dag for vår del. Lounging i hagen dersom været er bra, og joggebukse og 17.mai-sending på NRK dersom det regner. Jeg tror nok Oslo sentrum blir litt mye for en 9 uker gammel sjel. Vi får ta det igjen med 17.mai-frokost til neste år!

Håj, du er stor, altså!















Kan jeg få låne pinnen din, værsåsnill?















Verdens beste hodepute!