AAARGH! Nå har jeg sittet i masse timer for å få til å skrive et innlegg, og legge til bilder med kommentarer på rette plassen, men jeg får rett og slett ikke til! Så jeg har lagt bare bildene for seg, og skriver litt for seg...

Juleferien er over for lengst, og livet er tilbake i sin vante rutine. Det var deilig med ferie, men litt slitsomt også, med alt som var nytt. Dvs, Sassy, hehe. Jeg var kjempenervøs før flyturen nordover, men det gikk overraskende bra. Flyet var selvfølgelig en time forsinket, og jeg ble ikke mindre engstelig av det, akkurat. Og jeg som vanligvis synes det er morsomt med litt turbulens (da kjenner du virkelig at du flyr, på en måte), stivnet nå ved den minste bevegelse, og tenkte "Herregud, Sassy!" Medpassasjerer trodde sikkert jeg var livredd for å fly!

Da vi landet på Bardufoss var pappa der for å hente oss, men jeg var nok ganske åndsfraværende, tenkte bare på hvordan det hadde gått med hunden. Og endelig åpnet de dørene til spesialbagasjeutleveringa, og der var hun! Overraskende rolig, men selvfølgelig glad for å bli sluppet ut av buret.

Det var deilig å ha fri, vi slappet av med familien, gikk turer og prøvde å unngå bråk mellom Sassy og pappas to katter. Jeg var nok litt pysete, ville helst ikke slippe dem for nært innpå hverandre, for jeg var redd for katteklør mot hundeøyne, og Sassy var i bånd da kattene var nede. Men stort sett var kattene oppe i 2. etasje, med ei barnegrind ved foten av trappa, for å gi kattene et trygt sted å stikke seg unna. Sassy syntes nok det var litt slitsomt med så mange mennesker å passe på på én gang, stadig vekk var det noen som reiste seg og gikk på kjøkkenet/badet/ut, og Sassy måtte reise seg og følge etter.

Julaften gikk veldig bra, Sassy fikk en pakke med et lekebein med masse godbiter inni, så hun var opptatt med det mens vi pakket opp gavene våre.

I romjula tok vi hurtigruta fra Finnsnes til Honningsvåg. Det var ganske så kjedelig, for det var superstrengt med dyr på båten. Sassy fikk kun være på hundelugaren vår, og ikke på dekk engang, pga. evt. allergi hos andre passasjerer. Jeg vurderte å si at hun er allergivennlig, men det hadde nok ikke nyttet. Så da var vi på lugaren i ett døgn, bare med korte turer på land for å tisse når vi var i havn. Jeg lurer på hva som foregår i hodet på en hund i sånne situasjoner, hun kommer på land og tenker "Hm, her har jeg aldri vært før", og så går vi på lugaren ei stund, og så på land igjen, og "Hm, her har jeg aldri vært før?" Men det spørs vel om de tenker så mye, tihi.

I Honningsvåg ble vi møtt av mamma og familien, og det var hilserunde på kaia, før vi kom hjem til Balder, deres Welsh Springer Spaniel. Han er ca 2 år, og skulle selvfølgelig markere seg overfor Sassy, og prøvde å ri på henne nesten hele dagen. Sassy sa klart ifra at det ikke var akseptabelt, men Balder nektet å ta et hint, så til slutt måtte jeg også gå imellom og korrigere ham. Etterhvert roet det seg, og det morsomste er at etter at vi hadde vært der i noen dager, prøvde Sassy å ri på ham også. Riktignok på hodet hans, men han skjønte sikkert hva hun mente!;-) De ble kjempegode venner, jeg vurderte nesten å ta han også med da vi reiste.

Vi var også på besøk hos tante, der var deres Tervueren Nico, katta Ozzy, og kusina mi sin Tervueren Nemi. Der fikk Sassy virkelig kjørt seg. Hundene skulle ikke la henne få fred, og jeg som syntes hun var så stor sammen med Balder, syntes plutselig hun virket bittelita, så jeg gikk imellom iblant, og lot henne få legge seg mens jeg passet på at de andre hundene ikke plaget henne. Jeg følte meg litt overbeskyttende, men jeg ville ikke at det skulle bli mer stressende for henne enn nødvendig, hun er jo fortsatt ung... Men Sassy fikk i hvertfall hilse på katta, for han er mer vant til hunder, og Sassy var så opptatt av hundene at hun ikke stresset så mye med katta, så det var bra.

Nyttårsaften gikk jeg og mamma en lang tur med hundene på ettermiddagen, og på kvelden hadde vi besøk av et nabopar og deres Irish Soft-Coated Wheaten Terrier. Denne hunden og mammas hund går plutselig ikke så godt overens lenger, så Balder ble forvist til soverommet mens de var der. Sassy syntes rakettene var litt forstyrrende og mistenkelige i begynnelsen, men jeg latet som om det var helt normalt, og det gikk egentlig ganske greit. Frem til midnatt, da var naboenes hund ganske stressa, og det begynte å smitte litt over på Sassy. At det på et tidspunkt hørtes ut som det var krig på yttersia gjorde ikke saken bedre, så jeg gikk inn på rommet til Balder med Sassy, og der tok vi livet med ro mens det stod på som verst.

På nyåret hadde vi fly fra Alta og nedover, og det endte opp med at vi tok buss fra Honningsvåg til Alta, en tur som tar over tre timer. Sassy var kjempeflink, lå rolig ved føttene mine hele tia. I Alta overnattet vi ei natt hos kusina mi, hun med Tervueren-tispa Nemi, og hundene herjet hele ettermiddagen.Men neste dag virket det som Sassy var sliten og lei av all reisinga og stadig miljøskifte stakkars, for da Nemi yppet til lek/dominans snudde Sassy ryggen til og ville bare sove.

Så det var godt å komme hjem igjen, selv om huset var pissekaldt, og vi var 6 timer forsinket (flyet ble innstilt, vi fikk et seinere fly, og landet på Gardermoen kl ett på natta). Det virker ikke som at Sassy har tatt skade av å reise med fly heller. Da vi kom hjem satte jeg opp reiseburet på stua, og allerede dagen etter at vi kom hjem gikk hun helt av seg selv inn der og la seg, og har fortsatt med det, så det er jeg veldig fornøyd med. Men nå er det heldigvis lenge til neste gang det blir aktuelt for oss å reise med fly igjen!