Fellestrening i lydighet, tussete eldre menn, og farer på tur

Nå har vi vært på to fellestreninger i lydighet med Retrieverklubben, og det er kjempegøy. Det heter seg liksom at det ikke vil være noen instruksjon der, og det er opp til hver enkelt å få en vellykket trening, men hittil har vi vært så få at vi har gjort alt i fellesskap, nesten som på et kurs. Det er vel julestria som gjør at det er få som møter opp. Men det er morsomt, jeg har følt at en del av kontakten mellom meg og Sassy har blitt litt svekket den siste tiden, men at det nå er på tur tilbake. Og etter jul blir det et ordentlig kurs på oss, helt klart.

Torsdags ettermiddag var vi en tur i byen i forbindelse med Obama-besøket. Ikke for å se Obama, men som miljøtrening for Sassy. Masse folk og fakkeltog og greier, og hun var kjempeflink. Vi stod rett ved fakkeltoget og drev kontakttrening, men bare 5 minutter eller så, for toget gikk så tett at folk nesten tråkket på Sassy eller holdte på å brenne håret mitt... Deretter gikk vi rundt blant alle menneskene og politifolkene en stund, før vi dro hjem.
Men det jeg synes er fascinerende er hvordan godt voksne og eldre menn reagerer på den lille frøkna. Når vi blir utsatt for et plutselig utfall av en forbipasserende, er det i størstedelen av tilfellene en eldre mann som hilser på Sassy. I forbifarten, uten at jeg forventer noe sånt, så bøyer de seg plutselig bare ned, og begynner å snakke til og klappe på eller leke med Sassy. Jeg vet ikke om den lille lekne pelsdotten minner dem om alt de har gått glipp av med sine egne barn, eller hva, men det vekker tydeligvis noe i dem. Det er selvfølgelig hyggelig at de er så begeistra for henne, men det hadde vært greit om de hadde snakket til meg først. Den eneste gangen jeg har blitt virkelig sur, var da jeg holdte Sassy i armene mine i rulletrappa ned på Stortinget T-banestasjon, og en mann bak meg begynte å lage plystrelignende lyder til Sassy. Ikke helt det rette tidspunktet å gire opp hunden på, synes jeg. Da var det nesten at jeg spurte om han var dum i hodet...

I dag var vi på tur i marka, vi gikk en runde vi har gått mange ganger før, og Sassy pleier å få løpe løs masse. Det er kjempefint å se henne bykse opp og ned bratte skråninger akkurat som en fjellgeit, mens jeg går på stien og smiler av henne. På et tidspunkt ble hun litt gira, akkurat som om hun fikk ferten av noe, men jeg så ingenting, så jeg ignorerte magefølelsen, og slapp henne løs likevel. Og plutselig, over en bakketopp, kom det to mennesker til hest. Sassy er ikke vant til hester, men veldig nysgjerrig på dem, så jeg ropte på henne. Hun var for langt unna meg til å bry seg, og løp i stedet mot hestene. Da kjente jeg panikken bre seg, jeg så med en gang for meg at hun ble sparket ihjel eller noe, så jeg ropte som en gal og la på sprang andre veien. Og etter mye nøling fra hennes side, og noe som føltes som en evighet for meg, kom hun endelig. Hun løp forbi meg, hypergira, hoppet på to personer som i mellomtiden hadde tatt innpå oss bakfra, snudde, løp forbi meg, og mot hestene igjen. Men idet hun passerte meg tok jeg frem storstemmen, den virkelig virkelig strenge som jeg egentlig ikke visste at jeg hadde, og brølte igjen. Da kom hun forvirra løpende i armene på meg, og jeg kunne puste lettet ut. Resten av turen var hun i bånd!

Men heldigvis er ikke alle turer like spennende som det. Her om dagen skulle vi gå en tur rundt før Frysja før jeg skulle på jobb, da vi møtte en hyggelig ung mann og hans lekne boxer-tispe. Hundene kom godt overens, så vi slo følge rundt Frysja, og hundene fikk løpe løs nesten hele tiden, og herjet og hadde det helt fantastisk. Jeg er sikker på at hvis hunder kan tenke, tenkte Sassy "Beste turen EVER!"

Jula nærmer seg med stormskritt, og med det juleferie nordpå. Det blir fly nordover til Troms, til pappas familie og deres to katter, noen dager der, så hurtigrute i ett døgn til enda lengre nord, til Finnmark og mammas familie og deres hund, før vi tar fly sørover igjen. Så det blir mange nye erfaringer og opplevelser for lille Sassy. Jeg har vurdert å gi henne beroligende tabletter før flyturene, men etter å ha snakket med dyrepleieren Ida, har jeg bestemt meg for å holde meg til et DAP-halsbånd (beroligende feromoner). Det brukes visstnok to ulike typer tabletter, men ingen av de hørtes noe særlig ut. Med den ene kan du risikere at kroppen "sover", men at hodet er våkent, og det må da være mye mer traumatiserende enn selve flyturen. Tenk, skremt av flystøy o.l. OG ute av stand til å røre deg, uten å skjønne hvorfor! Og den andre typen sløver hele hunden, men enn om hun sovner i en unaturlig stilling, og sperrer luftveiene... Nei, da får jeg heller håpe på litt beroligende effekt av halsbåndet, og en lettere nervøs hund.
Og ett døgn på hurtigruta... Jeg får be om en oversikt over når vi er i havn, og hvor lenge vi ligger til kai hvert sted, for Sassys dobesøk må planlegges nøye, skjønner jeg. Men det er likevel mye mer praktisk enn hurtigbåt, drosje og fly på samme strekningen.

God jul!

Da ble det ikkeno Dogs4All på oss denne helga. I stedet ble det julebord på Stena Saga på meg, og besøk hos Nala for Sassy. Hun stortrives der, og synes det er kjempekult å henge i ørene på Nala heeele tida. Så nå er vi hjemme begge to, og er like slitne begge to, heldigvis.

Jeg har en stund savnet noen å trene sammen med, et fellesskap der man kan få litt input og utveksle erfaringer. Kurs er vel og bra, men det blir veldig intensivt i en kort periode, og etterpå er man overlatt til seg selv igjen, så jeg har vært på utkikk etter en annen mulighet, men i og med at jeg ikke har bil, har det vært vanskelig å finne noe som passet. Nå har jeg funnet ut at Retrieverklubben har fellestreninger i lydighet hver uke ikke så langt unna der jeg bor, og jeg har spurt pent om jeg kan melde meg inn og komme på treningene selv om Sassy ikke er en retriever, så nå blir det trening på oss, YAY!

Noen bilder av dronninga

Akkurat kommet hjem etter øyeundersøkelse og fjerning av ulveklør.

Sassy finner ofte "pinner" på tur...

Litt av hvert om ingenting

Her går dagene så fort at det er bare såvidt jeg klarer å henge med i svingene. Tenk at det er jul snart. Og tenk at det allerede er over 6 måneder siden Sassy kom hit! Livet har virkelig forandret seg. Nå dreier hverdagene seg om å gå på jobb, og skynde meg hjem til nurket etterpå, mens helgene er fine, da har vi maaange timer sammen. Selv om Sassys inntreden i mitt liv har innskrenket mitt sosiale liv noe, så er fordelene mange. Jeg får masse frisk luft, og har måttet snu om min b-menneske døgnrytme littegranne i det minste, for Sassy våkner jo tidlig selv om jeg har vært våken halve natta.
Og ikke minst gleden over den lille skapningen hver eneste dag. Verdens søteste smatting like før hun sovner, og den høye gjespen når hun står opp om morgenen, måten hun legger ørene inntil hodet og logrer med hele kroppen så hun ikke klarer å stå i ro når jeg kommer hjem fra jobb, og alle de andre småtingene.
Samtidig er også den dårlige samvittigheten konstant tilstede. Nå skal du være alene hjemme igjen, Nå er det lenge siden jeg har børstet deg/klipt klør/pusset tenner, Vi burde trent litt mer lydighet, osv...
Men som jeg ble "advart" om på forhånd, så blir det mye humor i hverdagen. Sånn som i høst da vi gikk rundt Frysja, og i vannkanten lå det tykt med løv, så det så nok ut som at det var fast grunn der. Sassy har enda ikke lært å svømme, hun bare vasser, men hun tok fart og hoppet utpå løvet. Jeg måtte kvele et lite rop idet hun forsvant under, og skynde meg å skryte masse da hun kom opp igjen og forskrekket plasket seg til land, og jeg gikk og lo for meg selv i minst et kvarter etterpå.
Eller når jeg plutselig finner en av lekene hennes oppå dvd-spilleren, eller hun har en flaske å leke med, og 5 ganger på like mange minutter triller den innunder sofaen så jeg må hente den frem til henne.
Nylig hadde vi besøk av fire venninner nordfra, og Sassy syntes det var kjempekult med en diger flokk i huset. Alle skulle sove på rommet mitt, vi var to i senga og tre på madrasser på gulvet, pluss én hund. På morgenen før vi menneskene våknet, var Sassy våken og tok runden blant alle jentene, jeg hørte bare den ene etter den andre hylte av en våt tunge i ansiktet eller at 18 kg Sassy landet oppå dem. Den neste natten sov jeg og Sassy på sofaen, så de andre skulle få sove ordentlig, tihi...
Som apporterende hund er noe av det morsomste Sassy vet ute på tur å finne noe å bære på. En pinne, eller noe søppel langsmed veien. Og hun er så stolt, med halen høyt hevet, og kjempelett i steget, og jeg sliter med å holde følge, for man får nemlig litt ekstra høyt tempo av å bære på noe. Sassy har lært seg å be om lov hvis det er noe hun vil undersøke nærmere som hun ikke når i båndet. Da snur hun seg og ser på meg, og kommer litt nærmere og ser på meg hvis hun fortsatt ikke får et "Værsågod". Som oftest får hun da lov, men ikke hver gang, og da er det også greit. Men den gangen en tidlig morgen, da hun insisterte på å gå litt bort fra stien, og dukket opp igjen med en tom ølboks, måtte jeg le. Hun er så økonomisk, den jenta.
Men nok "morslykke"-svada. Jeg skal prøve å oppdatere litt oftere fremover, nå er det så lenge siden at jeg vet ikke helt hvor jeg skal ta opp tråden, derav mye tankespinn istedet. I dag har vi vært innom Canis-banen i Frognerparken, der vi så på de agilityhindrene som stod ute. Det var begynt å mørkne, og det regnet, så det var ingen andre der, men Sassy fikk prøve seg på å gå opp og ned på hindrene. Vippehinderet var litt skummelt, men med litt oppmuntring og godbiter gikk det fint. Dit kommer vi til å dra flere ganger!

Gol, øyeinfeksjon, kylling, klipping, m.m.

Håj, nå er det lenge siden jeg har oppdatert her! Vi har vært på howavart-stevne på Gol, med Nala og eierne hennes. Det var en stor utfordring for den lille bolla, hun er ikke vant til å være rundt så mange hunder og mennesker, uten å få hilse på dem. Og dessuten er hun så på vakt overfor alt nå for tiden, det er så mye en liten valp må si fra om, som ikke er akseptabelt. Hun var superstressa den første dagen, lørdagen. Men roet seg litt etterhvert, og lå faktisk og sov under bordet på kvelden, da vi samlet oss for hyggelig grilling. Søndagen gikk det litt bedre, men da var det også mindre folk og dyr der, så... Og gjett at det var en liten frøken som var sliten da vi kom hjem. Hun sov hele søndags ettermiddag/kveld, og deler av mandagen.
Vi møtte Sassys søster Sushi på Gol, det var veldig morsomt. Hun var så fin med raseklippen!

Ellers er det tydelig at Sassy vokser og blir større. Nå når hun f.eks. opp på kjøkkenbenken for å hente seg menneskemat... Venninna mi var hjemme med henne, og hadde lagt litt grillet kylling på benken til avkjøling. Et stykke inn på benken, der trodde hun det lå trygt. Frem til hun kom inn på kjøkkenet etterpå, og fant Sassy og kyllingen på gulvet. Tipper det var en firbeint en som var fornøyd da ja. Det som ikke var så kult var at det var jo med bein og alt... Så Sassy fikk kokt ris med olje over til kvelds den dagen. Ris hører med til kylling, ikke sant?;-) Heldigvis gikk det bra med lillefrøkna, og nå vet vi det, hun når opp. Ikke mere ubevokta mat på benken i fremtiden.

Vi måtte likevel til veterinær noen dager etterpå. Sassy har øyeinfeksjon igjen. Denne gangen har vi fått andre øyedråper, og i tillegg beskjed om å fortsette med bare vanlig øyeskyllevann en tid etter at behandlingen er over. Gjerne to-tre måneder, sa veterinæren... Jaja. Bare øynene hennes blir bedre, så er det vel verdt det.

En annen ting veterinæren sa var at hun er trang i bittet, eller hva enn den korrekte betegnelsen er. De nedre hjørnetennene krasjer i tannkjøttet oppe, i stedet for å gå mellom tennene på utsiden. Så i verste fall må vi file dem ned, eller noe sånt. Foreløpig skal jeg bare følge med, at det ikke blir irritasjon og sår der. Det var ikke en hyggelig melding å få, men sånn er det bare.

Nå har jeg endelig tatt det store skrittet og klipt Sassy. Jeg begynte med å trimme ansiktspelsen, og hun så kjempevittig ut med det lille, nette fjeset, og den enorme, fluffy pelsen. Så et par dager etterpå tok jeg resten av hunden. Hun var kjempetålmodig, og veldig flink. Selvfølgelig litt urolig innimellom, men noe annet er ikke å vente, det tok jo tross alt litt tid. Hun ble kjempefin! Men også veldig rar, vi fniste av henne i to dager etterpå. En ribbet kylling... Men nå har jeg blitt vant til det, og hun er bare fin, jeg har fått en helt ny hund. Langbent, slank og smekker! Hele valpepreget er borte, hun ser så voksen ut. Og alle vi møter tror hun er en labradoodle... Vi skal møte noen lekekamerater i dag, tro om de kommer til å kjenne henne igjen, tihi.

Jeg har gruet meg til å nappe ørehår i lengre tid. Det var virkelig på tide, men det hørtes så vondt ut. Så til slutt motet jeg meg opp mens Sassy lå ved siden av meg på sofaen og koste, og tok tak i en liten tust. Og den løsnet jo så lett som bare det. Så nå er det ene øret fritt for hår, og det andre står for tur.

Sassy er forresten en ekte portugiser. Glad i rødvin! En kveld sølte jeg noen dråper fra kartongen og på gulvet idet jeg hadde i glasset mitt, og Sassy slikket det i seg. Litt senere satt venninna mi på gulvet og så på cd'er, med vinglasset ved siden av seg. Så hørte jeg plutselig et hyl, da var det en uvelkommen tunge oppi glasset. Hehe...

Nybadet, nyfønet og nybørstet.

Hm, er du sikker på at kartongen er helt tom?

Sassy og Sushi.

Nyklippet og smekker.

Lek

På besøk hos familie i Moss. Schäfern deres var veeeldig stor, og litt skummel i begynnelsen, men etterhvert var han kjempekul å leke med. Han fikk knapt nok fred stakkars, men han var veldig tålmodig, og fant seg i det meste.

Første møte med nye valpevenner i dag. Jeg etterlyste lekekamerater i nærheten via canis.no, og det var veldig morsomt. Sassy var ikke så interessert i to yngre boxer-valper, men en jevnaldrende engelsk springer spaniel-tispe likte hun veldig godt.

Og nå sover hun som en liten engel, utstrakt i all sin prakt på stuegulvet!

Sassy elsker bringebær!

Joda, jeg har vist Sassy blåbær, og fått henne til å spise dem rett fra lyngen ved å holde frem en liten kvast, og det er liksom helt greit, men bringebær er en helt annen sak. Her om dagen begynte Sassy å snuse så veldig rundt bringebærbusken i hagen, så jeg stod helt i ro og fulgte med på henne. Og joda, hun begynte å spise bærene, rett fra busken. Og jeg har aldri vist henne dem. Hun var veldig fokusert, snuste og spiste og snuste og spiste, og jeg stod og så på og prøvde å ikke le høyt. Så nå er hun innom bringebærbusken flere ganger om dagen, matvraket.
Ellers har Sassy knekt en tann. Den ene hjørnetannen oppe. Men det er en valpetann, og virker ikke som det gjør vondt, så veterinæren mente at vi bare skal la den være, og forhåpentligvis faller den ut før den blir et problem.

Diverse bilder: