søndag 1. januar 2012
Oppdatering
Nyttårsaften forløp jo da selvfølgelig litt annerledes enn jeg så for meg. I timene før midnatt smalt det stadig såpass høyt at Sassy skvatt og gikk helt i taket før jeg fikk kontakt. Planen min var dermed å ta med hunden og katta inn på et rom uten vinduer litt før midnatt, sette på musikk, og bare ta det helt med ro. Men mens jeg svinset rundt og fant frem ipod og høyttalere osv, så begynte rakettene. Og pappa og Sassy stod i vinduet og så på. Sassy bjeffet og gikk imellom vinduene og bjeffet litt mer, men virket ikke redd, hun var bare ivrig og bjeffet "sammen med" rakettene. Så jeg droppet hele planen, og stilte meg i vinduet sammen med dem. Kanskje neste år så er Sassy med ut og ser på rakettene... :-)
lørdag 31. desember 2011
Godt nyttår!
Da er julefeiringa unnagjort, og et nytt år straks omme. Jeg hadde egentlig tenkt å reise til mamma i Honningsvåg i jula, men så lot Sassys løpetid vente på seg, og det ble etterhvert tydelig at den kom til å kræsje helt med jula. Og tanken på henne og mammas hannhund ilag tok liksom gleden ut av julefreden, hehe. Så vi koste oss istedet sammen med pappa og søsknene mine, så håper jeg Sassy kan planlegge det litt bedre til neste år.
Denne dagen er nok årets mest utfordrende dag... Sassy tilter helt når hun hører/ser fyrverkeri, springer rundt og bjeffer som en gal, så det blir nok ikke noen særlig feiring på meg i år heller. Jeg vet mange lukker hunden inne på et rom uten vinduer og setter radioen på HØYT og forlater huset, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Jeg vil heller være tilstede, oppføre meg helt normalt, og vise at det er ingen grunn til panikk.
Tidligere år har jeg irritert meg grønn over de som begynner å sende opp raketter 2. juledag og holder på til langt utpå nyåret, men i år prøver jeg en annen tilnærming. Når jeg og Sassy har vært ute og hørt en rakett i ny og ne så har jeg prøvd å kalle henne inn før hun "tar av", og når hun sitter på plass får hun ros og godbit. Til da er smellingen stort sett stoppet, og hun får "Fri". Dette har funket veldig fint, spesielt hvis vi har vært ute i marka, og rakettene dermed er litt lengre unna. Etterhvert trengte jeg ikke kalle henne inn, når hun hørte smellet, stanset hun og så på meg, før hun kom løpende på plass. Men... Det er stor forskjell på støynivået av en rakett i det fjerne ute på tur, og når noen smeller rett borti gata, da skal det mer til for å få kontakt før Sassy eskalerer. Og jeg husker i fjor i Honningsvåg, da hørtes og så det ut som det var tredje verdenskrig rundt midnatt, selv med mørke gardiner for vinduet. Så nå sitter jeg her da, og istedet for å forbanne de som sender opp raketter for tidlig, så håper jeg på at det skal komme flere smell, for å få trent litt mer før det virkelig smeller. Det hadde jeg aldri trodd... :-)
Godt nyttår, alle sammen!
Denne dagen er nok årets mest utfordrende dag... Sassy tilter helt når hun hører/ser fyrverkeri, springer rundt og bjeffer som en gal, så det blir nok ikke noen særlig feiring på meg i år heller. Jeg vet mange lukker hunden inne på et rom uten vinduer og setter radioen på HØYT og forlater huset, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Jeg vil heller være tilstede, oppføre meg helt normalt, og vise at det er ingen grunn til panikk.
Tidligere år har jeg irritert meg grønn over de som begynner å sende opp raketter 2. juledag og holder på til langt utpå nyåret, men i år prøver jeg en annen tilnærming. Når jeg og Sassy har vært ute og hørt en rakett i ny og ne så har jeg prøvd å kalle henne inn før hun "tar av", og når hun sitter på plass får hun ros og godbit. Til da er smellingen stort sett stoppet, og hun får "Fri". Dette har funket veldig fint, spesielt hvis vi har vært ute i marka, og rakettene dermed er litt lengre unna. Etterhvert trengte jeg ikke kalle henne inn, når hun hørte smellet, stanset hun og så på meg, før hun kom løpende på plass. Men... Det er stor forskjell på støynivået av en rakett i det fjerne ute på tur, og når noen smeller rett borti gata, da skal det mer til for å få kontakt før Sassy eskalerer. Og jeg husker i fjor i Honningsvåg, da hørtes og så det ut som det var tredje verdenskrig rundt midnatt, selv med mørke gardiner for vinduet. Så nå sitter jeg her da, og istedet for å forbanne de som sender opp raketter for tidlig, så håper jeg på at det skal komme flere smell, for å få trent litt mer før det virkelig smeller. Det hadde jeg aldri trodd... :-)
Godt nyttår, alle sammen!
lørdag 22. oktober 2011
Matvaner
Jeg vet at det finnes en del merkelige lyster blant hunder der ute, og Sassy har noen, hun også. Selvfølgelig får hun slikke ren youghurt-begeret når jeg er ferdig med det, men det anser jeg som relativt normalt. Men i lang tid nå har vi hatt den vanen at når jeg koker spaghetti får Sassy en ukokt spaghetti eller to. Hun liker godt å knase dem i seg.
Og nå har hun falt for melon også. Jeg var hos en venninne nylig der katta hennes var veldig glad i melon, så det måtte selvfølgelig jeg også prøve å gi til min katt. Sisco likte det veldig godt, men da han ble lei ga jeg resten til Sassy, og hun syntes det var helt suverent. Så nå har hun smakt både honningmelon og cantaloupemelon, og mere skal det nok bli, rare hunden... ;-)
fredag 21. oktober 2011
Håj!
Nå er det virkelig lenge siden jeg har oppdatert her, jeg skjemmes nesten litt, og vet ikke helt hvor jeg skal begynne...
Ok, here it goes: Jeg og Sassy flyttet til Senja, eventyrøya i Troms, i februar. Først bodde vi i et hus rett bortfor pappa, sammen med lillesøsteren min. Da var Sassy på skitur for første gang, noe hun likte veldig godt. Når det passet sånn var hun helst løs, for med langline var det fort at Sassy sprang på feil side av en busk/tre, argh! Men Sassy er litt dum når det plutselig kommer andre folk der hun ikke forventer det, da kan hun skvette og bjeffe voldsomt, og skremme folk som ikke er vant til hunder, og i tillegg er det en del elg i området, og vi hadde en del flere nær-elg-opplevelser enn jeg liker. Sassy syntes selvfølgelig elg var veldig spennende...
Det var veldig greit å kunne stikke ned til pappa og familien når vi ville. De har to katter, hvorav den ene tolererer Sassy helt greit, mens den andre ikke er overvettes begeistret for henne, men Sassy var likevel med på besøk nesten hver gang jeg var der... Men uansett, dama som eier huset ville gjerne flytte hjem igjen, så da måtte vi finne en ny plass å bo. Vi fant heldigvis etterhvert en leilighet litt mer sentralt. En gammel, sliten leilighet, men relativt stor, og jeg har skjønt at med hund kan man ikke være kresen. De færreste vil leie ut til folk med hund, da er det bare helt uaktuelt, så da må man bare ta det man får...
Så her bodde søsteren min, Sassy og jeg. Vi menneskene fikk den fantastisk gode idéen å skaffe oss hver vår katt, og livet var godt. Men søstern min sliter med migrene og fibromyalgi, og har dermed ikke fullført videregående, og ikke noen jobb, så etterhvert ble det for tungt for henne å være alene her hele dagen mes jeg var på jobb, og kom hjem trøtt og sliten og lite sosial på ettermiddagen, så hun flyttet hjem til pappa og søsknene våre igjen. Så nå sitter vi her, Sassy, katten Sisco og jeg. Og vi har det egentlig ganske koselig!;-) Jo, det er nok kjedelig for Sassy mens jeg er på jobb, men hun har selskap av katten, i det minste. Og første pri for meg er å gi henne en ordentlig tur og selskap på ettermiddagen, så letter det litt på min dårlige samvittighet... ;-)
Nå er det ca fem mnd siden jeg fikk Sisco, og det går helt strålende. Jeg var kjempespent da kattene (min og søsterns) kom i hus med én ukes mellomrom. Og det var stressende, det må jeg innrømme. Jeg var skikkelig på tå-hev, for spesielt med Sisco var Sassy nesten litt FOR interessert i ham, ikke riktig så mye med søsteren min sin katt.
Det morsomste var at om kvelden var Sisco skikkelig kosen, og "kosetråkket" mye. Og prøvde å patte på Sassy... Mest bare på pelsen hennes generelt, ikke nødvendigvis i området rundt pattene. Men Sassy var overhodet ikke interessert i det! Så fortsatt i dag, når Sisco kommer for nært, og begynner å male, så flytter hun seg lengst mulig unna, for hun skal ikke ha noe av at han skal patte på henne!:p
Men samtidig kan hun være skikkelig "mamma" til tider; hun kan ligge lenge og rundvaske ham, spesielt ørene. Så jeg var litt spent da hun fikk løpetid i juni, om hun ville få noe innbilt svangerskap, men det gikk heldigvis helt fint. Nå har hun faktisk blitt mindre interessert i fremmede katter vi møter ute, det er mye lettere å få henne til å gå forbi dem, enn det var før.
Og jeg skjønner ikke hvordan det går an; ikke bare har jeg fått verdens fineste hund, men jeg har faktisk fått verdens fineste katt også!:p
Jeg har fortsatt ikke kjøpt bil, så det er vanskelig å delta på alt det Senja Hundeklubb har å by på. Dessverre. De har ulike treninger nesten hver ukedag; lydighet-, utstilling- og agilitytrening, det meste rimelig useriøst, men dog. Poenget for meg er bare å gjøre noe sammen med Sassy, både for å styrke båndet mellom oss, og for at hun skal få bryne seg litt mentalt i hverdagen. Men nå har vi i det minste fått kontakt med en dame i nabolaget som er på utstillingstreningene nesten hver uke, og som har plass til oss i bilen sin, yay! Så nå har vi vært på to treninger, og det føles godt. Det merktes godt første gangen at det var over et halvt år siden siste gangen vi (Sassy) var på treninga. Hun var kjempeukonsentrert i begynnelsen, og det var morsomt å se utviklingen, frem til hun var så fokusert på meg i slutten at det nesten var irriterende, hihi...
Tja, det var vel hovedpunktene frem til nå. La meg se, ja, hundeklubben, katten, bosituasjon. Ellers er det vel verdt å nevne at Sassy har badet en del i Storvannet oppfor her i sommer, og i sjøen for første gang. Hun er veldig glad i vann, men ikke like gira på å svømme bestandig. Jeg har måttet "lure" henne med å leke med en pinne først og gire henne opp, for så å kaste den uti for at hun skulle ville svømme ut og hente den. Ellers har det hendt at hun har vasset uti, men nektet å svømme for å hente ballen/pinnen. Men 1.oktober svømte hun siste gangen i år! Da var vannet temmelig kaldt, men det var tydelig at hun ville uti, så jeg kastet en pinne, og hun hev seg uti (nesten) uten å nøle! :-) Flinke snuppa.
Neste oppdatering kommer snart, da blir det nok bare en del bilder fra tiden som har gått siden vi flyttet, så skal jeg oppdatere litt oftere fremover. Jeg har faktisk vurdert å lage en fb-side for Sassy, jeg ser for meg at "dørstokkmila" for oppdateringer hadde vært kortere da, men jeg får meg ikke helt til det. Synes liksom det er litt patetisk å lage en fb-side for hunden sin... Eller..?
Ok, here it goes: Jeg og Sassy flyttet til Senja, eventyrøya i Troms, i februar. Først bodde vi i et hus rett bortfor pappa, sammen med lillesøsteren min. Da var Sassy på skitur for første gang, noe hun likte veldig godt. Når det passet sånn var hun helst løs, for med langline var det fort at Sassy sprang på feil side av en busk/tre, argh! Men Sassy er litt dum når det plutselig kommer andre folk der hun ikke forventer det, da kan hun skvette og bjeffe voldsomt, og skremme folk som ikke er vant til hunder, og i tillegg er det en del elg i området, og vi hadde en del flere nær-elg-opplevelser enn jeg liker. Sassy syntes selvfølgelig elg var veldig spennende...
Det var veldig greit å kunne stikke ned til pappa og familien når vi ville. De har to katter, hvorav den ene tolererer Sassy helt greit, mens den andre ikke er overvettes begeistret for henne, men Sassy var likevel med på besøk nesten hver gang jeg var der... Men uansett, dama som eier huset ville gjerne flytte hjem igjen, så da måtte vi finne en ny plass å bo. Vi fant heldigvis etterhvert en leilighet litt mer sentralt. En gammel, sliten leilighet, men relativt stor, og jeg har skjønt at med hund kan man ikke være kresen. De færreste vil leie ut til folk med hund, da er det bare helt uaktuelt, så da må man bare ta det man får...
Så her bodde søsteren min, Sassy og jeg. Vi menneskene fikk den fantastisk gode idéen å skaffe oss hver vår katt, og livet var godt. Men søstern min sliter med migrene og fibromyalgi, og har dermed ikke fullført videregående, og ikke noen jobb, så etterhvert ble det for tungt for henne å være alene her hele dagen mes jeg var på jobb, og kom hjem trøtt og sliten og lite sosial på ettermiddagen, så hun flyttet hjem til pappa og søsknene våre igjen. Så nå sitter vi her, Sassy, katten Sisco og jeg. Og vi har det egentlig ganske koselig!;-) Jo, det er nok kjedelig for Sassy mens jeg er på jobb, men hun har selskap av katten, i det minste. Og første pri for meg er å gi henne en ordentlig tur og selskap på ettermiddagen, så letter det litt på min dårlige samvittighet... ;-)
Nå er det ca fem mnd siden jeg fikk Sisco, og det går helt strålende. Jeg var kjempespent da kattene (min og søsterns) kom i hus med én ukes mellomrom. Og det var stressende, det må jeg innrømme. Jeg var skikkelig på tå-hev, for spesielt med Sisco var Sassy nesten litt FOR interessert i ham, ikke riktig så mye med søsteren min sin katt.
Det morsomste var at om kvelden var Sisco skikkelig kosen, og "kosetråkket" mye. Og prøvde å patte på Sassy... Mest bare på pelsen hennes generelt, ikke nødvendigvis i området rundt pattene. Men Sassy var overhodet ikke interessert i det! Så fortsatt i dag, når Sisco kommer for nært, og begynner å male, så flytter hun seg lengst mulig unna, for hun skal ikke ha noe av at han skal patte på henne!:p
Men samtidig kan hun være skikkelig "mamma" til tider; hun kan ligge lenge og rundvaske ham, spesielt ørene. Så jeg var litt spent da hun fikk løpetid i juni, om hun ville få noe innbilt svangerskap, men det gikk heldigvis helt fint. Nå har hun faktisk blitt mindre interessert i fremmede katter vi møter ute, det er mye lettere å få henne til å gå forbi dem, enn det var før.
Og jeg skjønner ikke hvordan det går an; ikke bare har jeg fått verdens fineste hund, men jeg har faktisk fått verdens fineste katt også!:p
Jeg har fortsatt ikke kjøpt bil, så det er vanskelig å delta på alt det Senja Hundeklubb har å by på. Dessverre. De har ulike treninger nesten hver ukedag; lydighet-, utstilling- og agilitytrening, det meste rimelig useriøst, men dog. Poenget for meg er bare å gjøre noe sammen med Sassy, både for å styrke båndet mellom oss, og for at hun skal få bryne seg litt mentalt i hverdagen. Men nå har vi i det minste fått kontakt med en dame i nabolaget som er på utstillingstreningene nesten hver uke, og som har plass til oss i bilen sin, yay! Så nå har vi vært på to treninger, og det føles godt. Det merktes godt første gangen at det var over et halvt år siden siste gangen vi (Sassy) var på treninga. Hun var kjempeukonsentrert i begynnelsen, og det var morsomt å se utviklingen, frem til hun var så fokusert på meg i slutten at det nesten var irriterende, hihi...
Tja, det var vel hovedpunktene frem til nå. La meg se, ja, hundeklubben, katten, bosituasjon. Ellers er det vel verdt å nevne at Sassy har badet en del i Storvannet oppfor her i sommer, og i sjøen for første gang. Hun er veldig glad i vann, men ikke like gira på å svømme bestandig. Jeg har måttet "lure" henne med å leke med en pinne først og gire henne opp, for så å kaste den uti for at hun skulle ville svømme ut og hente den. Ellers har det hendt at hun har vasset uti, men nektet å svømme for å hente ballen/pinnen. Men 1.oktober svømte hun siste gangen i år! Da var vannet temmelig kaldt, men det var tydelig at hun ville uti, så jeg kastet en pinne, og hun hev seg uti (nesten) uten å nøle! :-) Flinke snuppa.
Neste oppdatering kommer snart, da blir det nok bare en del bilder fra tiden som har gått siden vi flyttet, så skal jeg oppdatere litt oftere fremover. Jeg har faktisk vurdert å lage en fb-side for Sassy, jeg ser for meg at "dørstokkmila" for oppdateringer hadde vært kortere da, men jeg får meg ikke helt til det. Synes liksom det er litt patetisk å lage en fb-side for hunden sin... Eller..?
tirsdag 14. desember 2010
O løpetid med din glede...
Jeg holder på å bli smårar. Sassy fikk sin andre løpetid sist helg, og det har vært helt greit. Hun har ikke blødd så altfor mye og hun har vært kjempekosen. Ikkeno problem.
Men nå... I går var hun på dag 8 eller 9, og det var en tydelig forandring. Superstressa på tur, snuten i bakken hele tida, "hoppete" steg og brå bevegelser for å få med seg alle luktene, drar i bandet, og i det hele tatt helt forstyrret, jeg var nesten utslitt etter en halvtime, hehe. Så møtte vi en hannhund, og etter å ha spilt kostbar et halvt minutt eller så, brettet hun halen til side, og sa "Værsågod!" Tøsen...;-)
Og inne... Hun piper og piper og piper så jeg holder på å bli sprø. Hvis hun ikke ligger i sofaen og stirrer ut av vinduet i håp om at det skal komme en passende hannhund forbi. Eller, stryk det, en hvilken som helst hannhund, antagelig!
Men nå... I går var hun på dag 8 eller 9, og det var en tydelig forandring. Superstressa på tur, snuten i bakken hele tida, "hoppete" steg og brå bevegelser for å få med seg alle luktene, drar i bandet, og i det hele tatt helt forstyrret, jeg var nesten utslitt etter en halvtime, hehe. Så møtte vi en hannhund, og etter å ha spilt kostbar et halvt minutt eller så, brettet hun halen til side, og sa "Værsågod!" Tøsen...;-)
Og inne... Hun piper og piper og piper så jeg holder på å bli sprø. Hvis hun ikke ligger i sofaen og stirrer ut av vinduet i håp om at det skal komme en passende hannhund forbi. Eller, stryk det, en hvilken som helst hannhund, antagelig!
fredag 26. november 2010
Her sitter jeg, alene. Sassy er i nabohagen og leker med nabohunden, og der har hun vært i over en time allerede. Ute i kulda. Og jeg spretter opp med jevne mellomrom og sjekker kjøkkenvinduet for å se om hun står på trappa og vil inn, eller går opp i 2.etasje der det er et vindu som vender ut mot naboens hage, bare for å konstatere at de fortsatt leker og herjer, så fornøyde atte. Det er så uvant at Sassy ikke er her, at jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på. Jeg håper nesten de blir lei snart...;-)
søndag 7. november 2010
Bilder
Det er helt utrolig hvordan bilder kan lyve, Sassy ser sååå underdanig ut her, men det er jo slett ikke tilfelle når det gjelder hennes store helt, Storm, som hun helst vil "banke" så mye som mulig.
MAMMA, MAMMA! Ikke gå fra mæ!!!
Bading i Frysja.
Sassy har allerede vært uti, men lillebror er litt mer skeptisk, tihi.
Hvaaaa? Det er en kjempefiiin pinne!
Mmmmm, "Bestemor" har spist appelsin, lukter godt!
Snuppa!
Ferdig å sminke dæ snart? Sjeeede mæ...
En ekte sofagris
Vaktbikkja.
Rast på tur rundt Maridalsvannet.
Det er mange måter å bruke en sofa på... ;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)